Året som har gått

Det har vært et spennende og ikke minst utfordrende år, på mange fronter. Verden har ikke akkurat vært et rolig sted, med terroraksjoner, naturkatastrofer og grusomme hendelser. Men det har ikke bare vært ille, det har hendt positive ting og. Det har vært stortingsvalg (dog med et smålig dårlig resultat for de revolusjonære sosialistene på Leninhøyden), og presidenter har kommet og gått. Folk har gått bort, og nye mennesker har blitt født. Sånn er livets sirkel, mørke og lys, liv og død.
Så hva husker jeg best fra året som har gått? Det blir ikke nødvendigvis bare de store, verdensomspennende hendelse, som ga vår grunnmur en skikkelig trøkk. Det blir små lokale hendelser, helt ned på det personlige planet.

• Vi kan nok ikke komme utenom den første afro-amerikanske presidenten i USA's historie. Dette var et stort skifte for et land som de siste 8 årene hadde hatt Bush Jr. å stri med. Men etterhvert som året har gått har tåken lettet og det har kommet kritiske røster til hva Obama har gjort i det første året på kontoret. På toppen av det hele ble mannen tildelt Nobels Fredspris, noe som jeg personlig mener er en stor tabbe, av den enkle grunn at det kommer mange bedre mennesker foran ham i "køen", og det hjalp ikke akkurat på at han bestemte at aktiviteten i "gjørmehullet" Afghanistan skulle intensiveres med flere soldater. Får bare håpe at 2010 blir et bedre år for ham...

• Så har vi venner og bekjente. Tok som kjent irsk og amerikansk historie i vårsemesteret, og der ble jeg kjent med folk som jeg nå regner som noen av mine aller beste venner. Det har vært både latter og gråt og ganske mye filosofering som jeg setter umåtelig pris på. Mye av dette har foregått i nattens mulm og mørke (hva er mulm forresten?), og temaene har spent fra vampyrer til barneminner. Skål for dere alle, dere vet hvem dere er ;)
• På den musikalske fronten har det skjedd både store og små ting. I korte trekk har stemmen utviklet seg, jeg har fått synge både opera og rebellsanger og ser frem til BFK's planlagte jubileumstur til Sør-Afrika i juli neste år.

• Jeg har "oppdaget" noen ting i løpet av året som har gått: Kjærligheten (men den gikk rett til helvete som vanlig....), whiskey (livets vann i mye større grad enn Aquavit...), Guinness (livseliksir fra den grønne øyen der vest..), smauene på Nordnes (utrolig vakkert der ute ^^), opera (og det i laaange baner... hadde jo alvorlig operadilla i de første månedene av 2009... har sett 55 operaer iløpet av mitt korte liv og nærmere 45 av disse så jeg i perioden februar-mai 2009), IRLAND (må snart få ræven min over dit, for jeg er nok en skapire av stooore proposjoner) og True Blood (har vært en vampyr-fan lenge, men disse bøkene og denne serien har virkelig åpnet opp øynene mine... EG VIL HA ERIC!

Det ble en ganske så obskur oppsummering, men det er sånn jeg er. Tåkedronning Deluxe...
Med dette ønsker jeg alle et fantastisk nyttår, og håper dere vil fortsette å følge meg inn i det nye tiåret.
Stoooor klem til dere, ALLE SAMMEN!

 

24. desember - En bønn

Da var vi ved veis ende på denne kalenderen, om enn litt på etterskudd. Håper den har vært til glede og inspirasjon for dere som har lest den. I dagens luke har valgt å legge en irsk bønn, som en takk til alle mine venner. Dere er fantastiske, og er veldig glad i dere alle sammen

Wishing you a rainbow
For sunlight after showers—
Miles and miles of Irish smiles
For golden happy hours—
Shamrocks at your doorway
For luck and laughter too,
And a host of friends that never ends
Each day your whole life through!

 

God jul!

23. desember - Tradisjoner

Dagen før dagen, og tiden for tradisjoner står for døren. Julrn er den tiden på året da folk flest virkelig tviholder på sine tradisjoner, i alt fra pynting, mat og mer religiøse aktiviteter. Mange føler det som en plikt å gå i kirken på juleaften, selvom de aldri ellers i året setter sine bein innenfor et kirkebygg.
I min familie er den aller viktigste pyntegjenstanden i julen "Den Hodeløse Engel". Det blir ikke jul uten. Denne engelen har vi hatt i familien siden min storebror var liten, og fant ut at hodet (som var laget av en isoporkule) kanskje var spiselig. Plutselig var engelen uten hode, men det gjorde ikke noe. Den har en "partner" med hode, så iår stod dette herlige paret på peisen vår og skinte vakkert i lyset fra juletreet.
Andre tradisjoner i disse juletider, dreier seg nærmest som ritualer. Vi går i kirken, rundt juletreet, synger visse julesanger, leker selskapsleker man ikke leker ellers og synes ikke det er rart i det hele tatt

22. desember - Buss

2 dager igjen, og undertegnede forsvinner nå avgårde til et sted uten internettforbindelse. Derfor vil de to siste lukene i kalenderen komme en gang i løpet av romjulen.
Men dagens rute skal dreie seg om om bussen som vi alle er så glad i...
Jeg bor på et sted med bussforbindelse, ihvertfall tilsynelatende, for etter 17 på hverdager og i helgene finnes det ikke en bussjåfør i mils omkrets. Og tror du bussene vi har kommer presist? Da må du ha et avslappet forhold til sannheten, for det er sjelden tilfelle. Men vi passasjerer har da tålmodighet, for Tide har fått veldig mye unødvendig pes, og de jobber så godt de kan. Og da gjelder det heller å planlegge litt i forveien, sånn at du  vet at du kommer frem i tide (haha, dårlig ordspill). Og selv skal undertegnede ut på en litt lengre busstur idag, som jeg håper forløper seg uten problemer.
Dermed ønsker jeg alle mine lesere en riktig god jul, og så hører dere nok fra meg iløpet av romjulen ^^

21. desember - Vekkerklokker

Er det ikke typisk? Jeg har satt min "herlige" vekkerklokke på 08:00, og som den trofaste vekkerklokken den er, så ringer den. Men ikke pokker om eg kommer meg ut av fjørene. Nei, ikke engang dommedagsbasunen kunne trukket meg vekk fra den varme sengen.
Alt dette medfører at pakkingen blir panikkartet, man løper rundt seg selv og undrer seg på om man har husket alt, fra gaver og tannkost, til lektyre til den laange bussturen.
Vekkerklokken lar jeg bli igjen hjemme, for i julen trenger man vel ikke noe sånt....?

20. desember - Snø

Snø står alltid blant barnas høyeste ønsker, men for oss vokse kan snøen til tider svi mer enn den smaker. Hvert år kommer snøfallet som juleaften på kjerringa, og hele Bergen stopper opp. Noen er selvfølgelig så "lure" at de fremdeles kjører rundt på sommerdekk (!), og regner med at det komme til å gå bra. Well, you're WRONG! Det lager et mildt sagt helvete for alle andre som er ute på veiene den dagen, og tror du man lærer å høre på værmelding eller oppfører seg som man har vett i skolten? Neida!

For barna, derimot, er snøen som en skikkelig velsignelse. Mulighet for å trekke frem kjelken fra loft og kjeller, snøballkrig og snømannbygging. Og for en gangs skyld ser det lovende ut for en hvit jul i byen mellom de syv fjell, for solen skinner og kulden er stabil.
Det er som et postkort

19. desember - Messiah

Nå er det tid for et musikalsk emne, og hva passer da ikke bedre enn "Messias" av Georg Friedrich Händel. Alle har hørt om Halleluja-koret, ikke sant? Dette verket er et av de virkelig store verkene som noensinne er skrevet, og kanhende Händels beste verk.
Dette er et oratorium som passer for alle, siden den inneholder både raske og langsomme satser, teksten er på overkommerlig engelsk, og melodiene er ubeskrivelig vakre. Ved siden av juleoratoriet av Bach er dette det verket folk flest forbinder med jul. Verket er delt i tre deler, hvor den første tar for seg profetiene om Jesu fødsel. Disse er hentet fra det Gamle Testamentet, og er lyse i stemningen.
Så kommer lidelsesdelen, som dreier seg om tiden Jesus vandret rundt på jorden og fikk gjennomgå fordi han visstnok ikke ble forstått. Her kommer og korsfestelsen inn i bildet, og vi får et bilde av en plaget kristus. Siste del dreier seg om etterspillet og hvordan han atter får ære og verdighet igjen.
Du trenger ikke å være kristen for å like dette verket, du kan nyte det på dets egne prinsipper.
Jeg, som har hørt det en del ganger, har valgt meg ut noen favorittsatser som jeg mener dere bør sjekke ut:

• Ev'ry valley shall be exalted
• He shall feed his flock
• He was despised
• He trusted in God
• Why do the Nations?
• The trumpet shall sound
• Halleluja

 

         

18. desember - Juletre

Kun 6 dager igjen, og juletreet må bringes i hus. Dette kommer ikke til å skje enda i min familie, på grunn av forskjellige faktorer, men rundt om i det ganske land står småbarnsfamiliene med et stresset utrykk i sine ansikter, og lurer på hva slags juletre de skal ha. For gran er ikke bare gran lenger, og juletreet skal ved siden av å spre glede, være noe familien er stolt over å ha brakt i hus. Det finnes sitka-gran, omorica-gran, norsk fjelledelgran, vanlig (!) norsk gran, sibiredelgran osv osv ja tilogmed FURU brukes av enkelte til juletre.
Men skal ikke legge meg opp i smak og behag, for så lenge folk er fornøyd med sitt valg går det sikkert bra.

17. desember - Ventetid

Nedtellingen har for alvor begynt og med den kommer forventningene. Gjennom livet bruker vi svært mye tid på å vente på ting og tang, og gjerne står vi i kø samtidig. Vi venter på det meste også, fra posten, bussen, tannlegeinnkalling og middagen. Enkelte ting gleder vi oss til (juleaften og bursdager, sosialt samvær med venner og familie) mens andre ting er fryktinngytende (tannlegebesøk, fallskjermhopping og eksamen). Noen ganger går tiden fort, men med ventetid går den som oftest svæææært sakte. Hvert sekund virker som et år, et år som går saaakte. Men før eller siden er ventetiden over, og så begynner man å vente på noe annet. Livet vårt er et eneste stor nedtelling, mennesket er skapt for venting

16. desember - Søvn og medfølgende turer

8 dager igjen, og det eneste som mangler nå er søvn. Døgnrytmen hangler verre enn et osteoporoseoffer på glattisen, og dermed kommer nok den store oppvåkningen litt senere for hver dag som går.
Jeg er kjent for å gå i søvne, og siden jeg ikke akkurat er bevisst i den tilstanden, kan det fort føre til noen morsomme situasjoner. Har det siste året ligget temmelig iro i min egen seng på nattestid (går ALDRI i søvne når jeg overnatter hos venner), men det betyr ikke at jeg er mentalt rolig. Jeg snakker gjerne som  en foss, og de rundt meg kan, til deres egen forlystelse, holde samtaler gående med meg.
Disse nattevandringene er med på å definere meg som person, så alle som overnatter i samme rom må være klar for å bli tråkket på eller tilsnakket i løpet av nattens løp.
Til dette temaet følger en liten historie:
Klassen hadde vært på jordbrukstur til en gård rett utenfor Järna som driver biodynamisk. Guttene og jentene ble plassert i hvert sitt hus, men det betød nødvendigvis ikke nattero for en som meg, som en av dagene valgte å legge meg tidlig på grunn av feber. Og det som visstnok har skjedd i løpet av natten var at jeg ikke bare varmet opp (stemmen) med også holdt konsert for alle de andre på rommet (!) Jeg fikk selvfølgelig ikke med meg noe som helst, men fikk skryt dagen etter :)
Så mangt kan skje i nattens mulm og mørke....

15. desember - TV-minner

Dagens luke skal dekke en ganske stor del av min barndomshukommelse. Litt skremmende er det jo at min generasjon allerede har begynt å bruke begreper som "da jeg var ung" og "alt var bedre før", men var det ikke det da? Barne-TV har kommet opp som diskusjontema over mer enn én halvliter, og hver gang kommer det sterke følelser til overflaten, for det vi så den gangen har vært med på å forme oss på hver sin måte. Mimringen tar ikke slutt med det første, for vi oppdager alltid nye sider og godt gjemte minner.
For min del var vel favoritten "Flukten fra Dyreskogen" og "Huset med det rare i", og etterhvert som jeg ble eldre ble favoritten "The Tribe". Men så tok serier som "Hjarte på rette staden" (Heartbeat) og "Kar for sin kilt" (The Monarch of the Glen) sin plass i mitt hjerte, og førstnevnte ser jeg så ofte jeg kan. Dessverre sluttet vår "kjære" statskanal å sende sistnevnte, og da gråt hjertet mitt. For i mine øyne var ingenting bedre på en lørdagskveld, sammen med familien. Og det var et STORT pluss at det hele utspant seg i Skottland, og innenmellom kunne man se et og annet mannebein i kilt...Man kan godt si at min interesse for sistnevnte ble tent på disse lørdagskveldene ^^
Så en liten smakebit til dere som aldri fikk sett dette, eller savner det like mye som meg:

14. desember - Julepost og andre floker

10 dager igjen, og panikken har begynt å melde seg angående juleposten som må avgårde. I min familie skriver vi julebrev, med oppsummering fra året som har gått (gjerne i litt vittige ordelag) og sprer det for alle vinder. Dog, vi har en lei tendens med å være sent ute, så før vi aner det løper hele familien rundt med hendene fulle av ark og konvolutter, frimerker og skrivesaker. Som oftest får vi det avgårde før det er altfor sent, men lærer vi fra år til år? Neida, samme bøtteballetten HVER GANG.

Men postproblemer er ikke kun knyttet til julen, men året gjennom. Opplever til stadighet at posten "mister" brev jeg har sendt til venner, og i disse tider sitter jeg på nåler på grunn av det skotske postvesenet, fordi min høyt skattede kilt FREMDELES befinner seg et sted mellom Edinburgh og Bergen.
Lurer på om den kommer frem FØR jul.....

13. desember - Lys

I disse mørke tidene (både bokstavelig og metaforisk) blir lyset en kilde til håp. Og idag er St Lucia som tar for seg akkurat denne kampen mellom mørke og lys, ondt og godt. Når et menneske er langt nede snakker vi om å holde fast ved et lyspunkt, lyset i enden av tunnellen. Lys forbindes med det gode, mens mørkets makter omfatter Djevelen og alle hans demoner.
Vi må omfavne lyset når det er lite av det, i påvente av bedre tider.
Tenn et lys for en du er glad i og bruk litt tid i ettertanke

12. desember - Kaktus

Idag er dagen for stikkende vekster. Ok, jeg har en liten forkjærlighet for kaktuser, som jeg sannsynligvis har fått fra min kjære storebror. Han hadde i løpet av min oppvekst et vell av merkelige planter, og ingen var merkeligere enn den kjøttetende planten. Den var ikke stor av vekst, men likevel fryktinngytende. Herregud, her snakker vi om en plante som lurer små dyr i den sikre død. Når det gjelder kaktuser, så er de den perfekte studentplanten. Den trenger ikke noe stell og må kun vannes ørlite grann hvert jubelår. Ingen fare for at den tørker ut med andre ord...
Men når den bestemmer seg for å angripe, da er det best å ha hansker på (undertegnede snakker av erfaring) for disse piggene kaktusen er i besittelse av borer seg inn i fingrene og gir betennelser og annen faenskap.

Så dagens lærdom:

IKKE TIRR EN KAKTUS!

11. desember - Lister

Vi skriver lister om så mangt: Handleliste, ordlister, sakslister, klasselister osv. Lister er da et nyttig verktøy for å få orden på det salige kaoset som ihvertfall regjerer i undertegnedes topplokk i disse førjulstider. Ønskelister flyter rundt laangt ute i intetheten av hukommelsen, husk, HUSK!
Og nå som 2009 snart er over, er det kanskje på tide med en liten topp 10-liste fra året som har gått og en liten liste om hva jeg ønsker å gjøre med det nye året. So here goes:

1. La Boheme i Korskirken i februar. Kjempeinspirerende og det har gitt meg mange nye venner
2. Forrige semester. For både amerikanske historie og ikke minst irsk historie har åpnet øynene for hva historie virkelig er. Gitt en virkelig mersmak, så kommende semester blir det nok bacheloroppgave på irsk manér
3. Møtet med min beste venn. Vet ikke hvor jeg skulle vært uten ham...
4. Turen til Oslo i juni. Fikk en langhelg med noen av mine operavenner, fikk sett oslo, drukket Guinness og sett Moving Day. Frister til gjentagelse :)
5. Alle turene på Finnegans, like gøy hver gang!
   
6. Alle de sosiale samlingene eg har hatt, enten på hybel eller heime. Verdsetter en god samtale og gjerne flere. Vennskap blir sterkere på den måten. Det har blitt en del. Radio-overføring av Verdis Requiem med tilhørende middag, bursdagen min, lasagnemiddag med hele familien tilstede, fårikålfest i oktober med mine beste venner og sist, men ikke minst: grøtfesten. Hver av disse har festet seg i hukommelsen med særdeles positive fortegn.
7. Publiseringen av artikkelen min om populærkultur og religion i AKA i januar. Dette var ikke bare min fortjeneste, Janemil bør takkes  (rest in peace). Han var en spesiell veileder, og han vil ikke bli glemt.
8. Alle kollokviene i året som har gått. De holder seg kanskje ikke alltid til tema, men de er inspirerende, nyskapende og veldig morsomme. Og jeg har lært mer enn jeg kunne håpe på...om livet og om emner fra himmel og helvete.
9. Oppdagelsen av True Blood og Moonlight; disse to herlige vampyrseriene har åpnet opp mitt syn på disse skremmende og tiltrekkende blodsugerne (all ære til Correspondenten  :p )
10. Støtten fra alle mine venner. Det har vært et tøft år på det psykiske planet, så all støtten og de varmende ordene har kommet godt med. TUSEN TAKK.

Så hva vil jeg gjøre neste år?

1. Dra til Irland
2. Bestå på bacheloroppgaven
3. Se en opera i Oslo
4. Få meg en jobb
5. Kanskje møte drømme"prinsen"....
6. Være flink student
7. Prøve å få utgitt noen av diktene mine
8. IKKE dytte meg selv over kanten
9. Glede meg over livet
10. Komme meg gjennom Ringsyklusen...

Så får vi se til neste år om jeg har greid å oppfylle denne listen...

10. desember - Fantasi

Kun 14 dager igjen til den store dagen, og jeg skal øse av min kunstneriske åre om hva jeg må ha masse av.Fantasi. Men fantasien er som et vilt dyr, umulig å forstå seg på, umulig å fange, å temme. Den lever sitt eget liv, avogtil er den der og avogtil ikke. Fantasien kan løpe løpsk, og hva den løper etter varierer fra menneske til menneske. Tenk deg et liv uten fantasi, et liv i gråtoner. Jeg hadde ihvertfall blitt gal av det...
Så her er noen fantasifulle bilder til glede og forlystelse:

 

 

9. desember - Kjærlighet

Oisann, hva slags tema er det jeg har valgt for den 9. luken? Hva vet vel jeg om kjærlighet? Kjærlighet kan være så mangt, men det finnes og dem som bruker kjærlighet som et dekke for langt verre intensjoner.
Kjærlighet kan være en tanke eller en handling, en klem eller et ord. Noen sa "all you need is love" og kanskje hadde vedkommende et lite poeng. Ikke at vi skal kun leve på luft og kjærlighet, men verden er blitt kaldere og trenger dermed en solid dose varme (tenker IKKE mer global oppvarming!)

Jeg er dessverre ikke i det veldig filosofiske hjørnet i denne luken, men litt mer kjærlighet i hverdagen kan da ikke skade :)

8. desember - Drømmeyrke

Hvem har da ikke blitt spurt om hva de skulle bli da de vokste opp? Noen er veldig bestemt fra dag én (omtrent) mens andre virrer hvileløst frem og tilbake, gjerne på et universitet før de bestemmer seg. Noen svarer med "gift", men det er sikkert for de ikke vet bedre (vel, hvem er jeg til å dømme? Jeg leviterer i lav høyde over Leninhøyden på det 3. året nå...) Men når det gjelder det uunngåelige spørsmålet, har svaret variert svært sterkt hos undertegnede. Til mitt forsvar har jeg aldri villet bli vetrinær eller blomsterdekoratør, men jeg vet ikke om denne rekken er så mye bedre: Arkeolog (fordi jeg likte dinosaurer), bibliotekar (er bibliofil), sydame (DON'T ASK), kokk, konditor (var litt for glad i kokebøker en periode....), prest, kateket (another DON'T ASK.... vel, var ikke riktig klok i hodet. Dette var omtrent samtidig jeg tumlet med ideen om å bli NONNE...) og lærer. Jeg har ikke forlatt den siste tanken helt enda, må bare få nok med utdanning først (dvs jeg utsetter valget så lenge jeg kan...*host*)
Så vi får se hvor "the yellow brick road of education" fører meg. Enten himmel eller helvete, eller en skoleklasse på Steinerskolen...

7. desember - Julemat

Ja, finnes det noe i dette langstrakte landet som er mer debattert enn hva som er skikkelig julemat, så gi meg en lyd. For like sikkert som at det regner i Bergen, så dukker diskursen opp. Og siden vi er så pokkers langstrakt, så er det nok ingen overraskelse at mattradisjonene varierer fra himmel til helvete og tilbake. Hver by og landsdel står steilt på at nettopp DE har det rette alternativet før gang rundt juletreet og julepakke-opp-pakking. Det har sålangt ikke kommet til håndgemeng (har ihvertfall ikke hørt noe fra verken venner eller lokalpresse).

Men når det er slik at alle holder på tradisjonene fra hjembygden eller hjembyen, så kan tverskulturelle (dvs feks trøndere OG bergensere, østlendinger OG nordlendinger osv) ekteskap bringe den mest erfarne kokk på sammenbruddets rand. For hva i huleste velger man da å servere på julekvelden, når alle tradisjonene kommer frem og folk blir staere enn det staeste esel? Finnes det en eneste nøytral julemiddag? Eller får alle som de sjøl vil, og bordet drukner i ribbe, pinnekjøtt og lutefisk?

Hva spiser DU til jul?

6. desember - Teater i Bergen

Teater er en ganske vid kategori, noen kaller det høykultur, andre synes det er folkelig. Uansett så er det et flott medium for å uttrykke sine meninger, om det så dreier seg om revolusjonære tanker eller drømmer.
Dagens luke skal dreie seg om ikke mindre enn det erkebergenske teateret, med hovedvekt på "Jan Herwitz". For dette stykket, som så til de grader gjør narr av bergensernes særegenheter, ble ikke tenkt som en suksess i byen mellom de syv fjell. Bergenserne ville nok følt seg støtt og kjeppjaget forfatteren, Hans Wiers-Jenssen. Så derfor satte han stykket opp i Christiania... Det ble umiddelbar...FLOPP. Østlendingene skjønte det rett og slett ikke. Men bergenserne derimot; de trykket stykket til sitt bryst og Jan Herwitz ble temmelig raskt Bergens eget stykke. Svært mange av replikkene har gått inn i dagligtalen, og man må ikke bli forundret hvis undertegnede plutselig buser ut med følgende monolog: Bøschen: "Må eg sporre? Må eg sporre?! MÅ eg sporre?!! É det Rikke sin geburtstag vi feirer eller é det din far vi skal grave opp igjen?" Akkurat denne er ikke så vanlig, men "minne sukker, minne kaffi og minne pale" kommer både i tide og utide.
Så alle som føler seg som bergensere, enten du é født i denne søte byen eller er innflyttere av en eller annen sort, har godt av en dose "Jan Herwitz". Bare sån synd at det går 10 år mellom hver gang....
Kritikken fra Bergens Tidende 27. september 2009

5. desember - Fisketur

Dagens luke skal dreie seg om noen av de lykkeligste stundene i min barndom, da jeg fikk være med på fisketur.
Min mors familie kommer fra Osterøy, og min familie har i de senere år pusset opp den gamle tøffelfabrikken til min morfar. Dermed har det blitt mange fisketurer gjennom  de mange somrene jeg har tilbrakt der.
Den historien jeg skal dele med dere i dagens luke, ble svært minneverdig.
Det var en vakker sommermorgen, og min far, lillesøster og jeg hadde satt ut garn kvelden før og nervene var på høyspenn. Vi hadde satt garnet mellom "fastlandet" og en liten øy, hvor vi visste at det var fisk. Da vi begynte å trekke opp garnet, merket vi at dette virkelig var tungt. Spenningen steg etter at vi hadde fått en flott torsk opp i båten, men vi hadde ingen anelse om hva som ventet oss..

For opp fra dypet kom den ene brennmaneten etter den andre, og den stakkars torsken druknet snart i maneter og garn. Innimellom dukket det opp et par flyndrer, men de gjorde bare saken verre, for kombinasjonen av fisk i dødskrampe og masse brennmanetvæske er SVÆRT dårlig.
Men vi fikk alt sammen i havn, og så begynte KAOSET, for da skulle garnet renses. Det haglet med flytende brennmanet og både min far og min onkel (som hadde kommet til for å hjelpe) fikk faenskapet i øynene. Og det SVIR.
Så dagens lærdom er: IKKE sett fiskegarnet på tvers av sund ellers blir helvete virkelig hett

4. desember - Skotter

Dagens luke er om et underlig folkeferd, skottene. Med tanke på at de er nabo med England i sør, så skulle du tro at de to nasjonene skulle påvirke hverandre (ja, jeg velger å titulere Skottland som en egen nasjon ^^)
Men neida, skottene skal være så annerledes som overhodet mulig, og dette har blant komikeren Michael McIntyre fått med seg:

Skottene har kommet opp med oppfinnelser som haggis og tilsynelatende golf, bare for å irritere. Men når man møter skotter tilgir man dem ganske raskt for deres ekstreme evne til særegenhet. For man ikke annet enn å elske dem, med deres herlige engelsk og fantastiske gemytt.

Skål for alle skotter der ute!

3. desember - Nerver

Dagens luke skal handle om nerver, både gode og dårlige. Og det er kanskje en passende dag for et slikt emne, men tanke på at mine nerver er på høyspenn for tiden på grunn av en nært forestående eksamen i kulturvitenskap.
Som sagt kan nerver være både bra og dårlig for en. I mitt tilfelle er det ganske fælt med eksamensnerver, men nerver kan også gi forventning. Som å vente på juleaften nærmest...
Nervene er med på å advare oss om at noe er i gjære, og påvirker oss mer enn vi tror. Mange tar avgjørelser på magefølelsen eller hvis du er kvinne, intuisjonen. Når nervene er i høyspenn kan det virke inn på vår evne til å prestere. Noen presterer bedre under press mens andre heller vil krype sammen i fosterstilling under pulten og først komme ut igjen når ting har roet seg. Men når nervene er av det gode slaget kan man nesten ikke sitte i ro, så spent er man. Så når eksamen er overstått, da vil de vonde nervene bli erstattet av den andre typen, og da kan julen bare komme

2. desember - Månen

Idag er det fullmåne ute, og jeg vil benytte anledningen til å åpne dagens luke og fortelle litt om mitt forhold til den store steinklumpen langt der ute i det kalde verdensrommet.
Med en storesøster som er mer enn gjennomsnittelig interessert i astrologi og stjernetyding, har jeg fått mitt horoskop stilt i både tide og utide. Jeg er Vær, og visstnok svært dominert av Mars (planeten). Til tider kan det hende det slår ut, men når det er fullmåne er det en helt annen historie. Jeg får faktisk en fysisk reaksjon av fullmånen. Jeg blir urolig, littegrann blodtørstig (overført betydning), og kan bruke timer på å kun stirre på månen. Det er som blodet bruser, og villdyret vil ut. Kanskje jeg er en skap-varulv? *voff*

Gal på engelsk er lunatic, som kommer av luna = månen. Man trodde at månen til visse tider gjorde menneskene syke, og det kan jo hende at varulvmyten har noe av sin basis i denne troen.
Uansett er månen utrolig vakker når den er full, og jeg kan nok med sikkerhet si at det blir lite søvn på sånne netter.
Det er noe magisk og ukontrollerbart ved fru Luna, men samtidig noe beroligende.
Så ønsker dere alle en god natt og vakre drømmer om himmelens uttallige stjernebarn

1. desember - Kaffe

Dagens luke i min adventskalender skal dreie seg om alle studenters beste venn: Kaffen
For hva kan vel egentlig utkonkurrere en stor kopp svart kaffe på vei til en av de grytidlige forelesninger som blant annet undertegnede må på som student ved HF. For det tar på å rive kroppen ut av søvnen kl 06 på en vanlig mandag, og forvente å være våken når foreleseren rensker stemmen og setter på Powerpointen presis kl 0815
Enkelte mennesker greier ikke seg uten sin daglige dose kaffe, og det går gjerne flere kopper i løpet av de første kritiske morgentimene. Jeg greier heldigvis å komme meg gjennom dagen på kun 3 kopper, men jeg kjenner folk som alltid har en kaffekopp i hånden...

Som så mye annet har jeg greid å gjøre noe utrolig tussete med kaffe. For å si det sånn: ingen god idé å tømme en hel kanne i løpet av 45 min... ^^ det kan nesten kalles ekstremsport, og uggenheten meldte seg neste morgen. Vel, den som er med på leken, får smake steken

Gåsehud

Ifølge visse kilder får mennesket gåsehud av både behagelige og ubehagelige ting. Det kan være kulde, frykt og behag. Kveldens innlegg skal dreie seg om det sistnevnte, for undertegnede var på konsert i Bergens domkirke, hvor KorVest disket opp med erkebritisk musikk, vel ledet av Simon Halsey. På programmet stod både nytt og gammelt, fra Orlando Gibbons til John Rutter.
Først noen ord om kveldens dirigent. Simon Halsey er et sånt menneske man ikke glemmer. Inkluderende og genuint interessert i at både publikum og sangere skal ha det bra. Han holdt en relativ uformell tone, men mistet aldri grepet om koret. Og hvilken kontroll dette koret fremviste! Fra første tone var jeg grepet av noe jeg ikke kan sette fingeren på, noe magisk. Gåsehuden var vel berettiget for det ble bare bedre utover.Det kan sikkert kalles et sjakktrekk å begynne med Orlando Gibbons "Almighty and everlasting God", acapella, for her måtte koret vise sine virkelig myke sider, og balansere på knivseggen når det kom til klangfarge og egenart. KorVest består kun av profesjonelle røster, og da kan det avogtil skje at en og annen stemme (dessverre) stikker seg ut fra korklangen. Men på akkurat på dette stykket viste de at kan når de vil.
Så kom det slag i slag, med innledning fra Halsey. John Taverner's "The Lamb" var nesten så langt unna Gibbons ømhet vi kunne komme, men også her viste koret sine ferdigheter. Akkurat dette stykket viste seg for meg som et pustende legeme, med en hårfin balanse mellom kontraster og harmonier. Man trodde at det gikk an å definere det hele, men det forble som noe uhåndgripelig. Vakkert og sterkt!
Thomas Weelkes "Alleluia, I heard a voice" gav meg atter en gang gåsehud, i en kombinasjon med eufori. Hvordan er det mulig å komponere og ikke minst synge noe så vakkert? Mulig at det har vært himmelsk inspirasjon inni bildet her...

Det er veldig spennende å få et innblikk i hva som rører seg på den engelske komponistarenaen for tiden, og koret taklet sine oppgaver med varierende hell. Her er hva som ble sunget:

• John Blow - Salvator Mundi
• Antony Pitts - Adoro te
• Henry Purcell - Jehova, quam multi sunt hostes - SVÆRT IMPONERENDE! Utfordrende å synge, men koret gjør en svært god figur her. 
• Jeremiah Clarke-  Trumpet Voluntary - En klassiker av dimensjoner, og flott spilt av Jon Behncke

• C.H.H. Parry - My soul, my country - Her fikk vi vite litt om bakgrunnen Halsey. Stykket ble skrevet i 1915, under 1. verdenskrig og man kan føle den sorgen som komponisten må ha følt siden han ikke lenger kunne møte sine tyske venner. Han stod på livets terskel, og undret på om Gud virkelig fantes og om denne brydde seg om menneskeheten. Det som kommer til uttrykk her er drømmen om et bedre sted enn denne verden som menneskene har en så lei tendens til å ødelegge på alle mulige måter.
• James McMillan - In slendoribus sanctorum -.egentlig skrevet til påsken, men passet godt inn i kveldens setting, for både påske og advent er den tiden man venter på at noe stort skal skje, og de er tett knyttet sammen. Korets klangfarge kunne nesten beskrives som gregoriansk, selv om verket ble skrevet kun noen få år tilbake. Tenorene må passe på her, for innimellom kommer solistinstinktet til overflaten og enkeltindividet høres. Overraskende kanskje, unngår sopranene denne fellen med stil. Her får og trompeten bidra opp mot korets klang og det funker kjempefint.
• C.V. Stanford -  Beati quorum via - Her vil jeg skryte litt av bassene for en gangs skyld. For her stråler de virkelig. Jeg fant ikke en eneste skarp kant, og det var en nydelse og høre deres jordnære toner under de andre stemme. Gratulerer med den!
• Kenneth Leighton.- Paean - Organistens store øyeblikk. Spenstige rytmer og slagkraftige harmonier. Som en vill ulv, lokkende, skremmende og umulig å fange. Godt gjort av organisten å ikke lage floke av sine egne hender
• Benjamin Britten - Rejoice in the Lamb - kveldens lengste stykke, med 4 solister. Teksten hadde blitt skrevet av Christopher Smart, som var "gal" og kastet på asyl hvor han levde med katten sin Jeoffrey. Dette stykket er en lovprisning av Guds godhet gjennom forskjellige "talspersoner". 4 av disse kommer til uttrykk gjennom de 4 solistene, hvor sopranen portretterer katten, alten tar for seg musen, tenoren er blomstene og bassen får, kanskje det aller rareste, bokstavene i alfabetet. Mens jeg satt og hørte på dette, gled tankene raskt over på Sweeney todd, for tonalt var det likheter. Kanskje Stephen Sondheim er inspirert av Benjamin Britten? Who Knows? Av de fire solistene; Anna Carina Sundstedt, Lise Davidsen, Håkon Matti Skrede og Harald Bakkeby Moe, vil jeg gratulere Håkon Matti med en svært god solodel. Dette virker som det perfekte for hans stemme, og jeg ble atter en gang hensatt til vakre mentale bilder. Så kjære herr Skrede; keep up the good work.
• Howard Goodall - The Lord is my shepherd (Kristin Mulders - solo) Her stod koret opp ved orgelet, og ikke overraskende funket det strålende. Kristin Mulders er en veldig spennende sanger med et vidt repertoar, og hun løste solooppgaven godt. Koret ble kanskje litt skarpe til tider, men hva kan man egentlig si når det sannsynligvis står forte i notene? Stykket er også en skikkelig godbit og vel kjent for britiske tilhørere. Det var nytt for meg, men falt godt i smak. Verdt å sjekke ut neste gang man setter kursen for YouTube
• John Rutter - Christ the Lord is risen again - kveldens siste stykke, og hvilket stykke det var! John Rutter står for mange som en av de aller beste moderne, engelske komponistene. Hans verk er kjent fra USA til Japan, fra Canada til Sør-Afrika. Og det er en grunn til det: han greier kunsten å tenke både nytt og gammelt SAMTIDIG. 

Det ble en mektig avslutning på en fantastisk konsert. Dette viste at det vokser og gror i sangermiljøet i Bergen og at det er ingen fare for at vi kommer til å kjede oss til døde med det første. KorVest er i all hovedsak et ungt kor, så det skal bli spennende å følge de enkelte sangerne videre. Uansett vil jeg nok si at det er en verdifull erfaring å ha sunget i KorVest, og hver og en vil nok se tilbake på det med et smil.
Og jeg håper for Bergens befolkning at det blir flere slike konserter, for man blir rett og slett inspirert
Terningkast 6!

Minneverdig julekalender

Det er ikke mye nytt å melde på denne siden av planeten, unntatt at det kanskje blir fint vær. Ordet kanskje har virkelig sneket seg inn i mitt vokabular den siste tiden, for man kan jo aldri vite. Livet er et usikkert spill, med mange feller om man ikke ser hvor man trår. Og når det nærmer seg sluttet av dette året 2009 som har vært så spekket med hendelser, er det alltid greit med et lite tilbakeblikk.
Derfor vil jeg, så langt det går, dele ett minne for hver dag i desember, frem til juleaften. Mulig de siste kommer etter jul, siden vi skal være på hytten UTEN nettilgang...
Så håper min julekalender blir til glede for flere enn meg :)

Er verden av-mystifisert?

Magi er kanskje noe du forbinder med overtro fra gamle, gamle dager. Ovetro finnes da ikke i dagens opplyste samfunn, og magiske praksiser som eventuelt fremdeles eksisterer er kun humbug. Jeg vil ikke si at magi funker, men det finnes mennesker der ute som er overbevist om demoners eksistens og menneskers evne til å påføre lidelser og ulykke gjennom ondskapsfull magi.
I dagens leseøkt tok jeg for meg det moderne heksebegrepet og bruken av dette rundt om i verden.
Jeg vil ikke trekke frem WICCA og lignende, men noe mye skumlere enn noen "late-som-hekse-feminister". Det jeg vil snakke om idag er såkalt muti-magi. Mens vi sitter trygt i vårt kjære beskyttede land Norge, foregår det en grusom form for såkalt overtro i mange afrikanske land, og disse farlige tankene har nå funnet veien til våre breddegrader gjennom emigrasjon, Hvilke tanker er det jeg snakker om? Hva er det som rører seg i tankegodset til tusenvis av flyktninger fra de afrikanske landene?
Muti kan både være god og "ond". Jeg velger å sette ond i gåseøyne, for det begrepet er så relativt at vi kan ikke bruke det ukritisk. Dette er en type av tradisjonell medisin som mange tyr til ved ulykke og sykdom. De aller fleste som praktiserer dette holder seg til bruken av urter og "ufarlige" remedier. Andre velger å gå lenger ved å ta i bruk animalske remedier som krokodillefett, fuglevinger og tørkede padder. Foran kvalifiseringen til fotball-VM i 2002 ble denne typen "magi" tatt i bruk for at landslaget til Swaziland ekstra krefter. I ritualene som visstnok ble gjennomført ble både en løve, en flodhest, en elefant og en hyene (!) slaktet for at drikken som ble kokt skulle få de rette egenskapene. Dessverre sier ikke historien noe om det hjalp Swaziland eller ikke, men bare troen på denne typen "magi" er foruroligende.  Og det blir verre, for det har kommet grusomme ting til overflaten. Hvert år bortføres og drepes tusenvis av unge barn for å bli brukt som remedier i muti-ritualer. Som oftest finner man aldri spor av barnet, men enkelte ganger dukker det opp "rester". Da er gjerne hodet, beina og armene kuttet av. Her hjemme i trygge Norge får vi aldri høre om dette, men grusomhetene har tatt et langt skritt mot oss. I september 2001 ble det funnet et barnelik i Themsen, som manglet de overnevnte delene. For politiet fremstod dette som barbarisk og uforståelig. Mange teorier sirkulerte, fra misbruk til familiedrap. Politiet arbeidet svært hardt for å finne ut hva dette var, og innhentet spesialister fra både New York og Sør-Afrika. Etter en tid kom det for en dag at Adam, som politiet hadde valgt å kalle ham, hadde blitt tappet for blod og fått fjernet atlas-virvelen. Nå begynte mørke skyer å samle seg over etterforskingen, og det ble klart at Adam hadde blitt drept for å bli solgt til muti-magikere. Det ble og funnet beviser på dette i magesekken hans, hvor det ble funnet rester av oppmalt bein, leire og gull. Da han ble funnet var han ikledd en oransj shorts. Dette sa ikke etterforskerne veldig mye, inntil det viste seg at oransj var oppfattet som en "lykkefarge" innenfor muti-universet. Nettet begynte å snøre seg sammen rundt de ansvarlige, og i juli 2002 ble en kvinne arrestert i London, siktet for medvirkning til det bestialske drapet.
Et år senere ble en mann arrestert i Dublin, og sakte gikk det opp for folk at ritualdrap ikke lenger var laangt borte, men rett utenfor deres egen stuedør.

Det viste seg at dette ikke var et engangstilfelle, og at det hele er godt organisert. Vi kan bruke ord som menneskehandel, for barn kidnappes og transporteres lange avstander mot et grusomt endelikt. Det har vært rapportert om familier som frivillig har gitt fra seg barn til denne typen aktiviteter.
Listen er endeløs av skjebner...
Så her har vi beviset; "magi" eksisterer fremdeles, den er ikke utdødd og praktiseres rundt om i verden i varierende grad og form.. Så lenge folk tror på at det "onde" kan materialisere seg gjennom sykdom og død, så lenge vil de søke etter hjelp og forklaringer gjennom tradisjonene.
Legger med en liste over artikler om emnet, så hvis du ikke har kastet opp helt enda, er de nok verdt et kjapp kikk :)

"I was forced to kill my baby" - BBC
"Not only in Liberia" - Liberia past and present
"Focus -Muti: The Story of Adam" - Religion news blog
"Muti" -wikipedia

Og litt om afrikansk magi:
"Bukken og havresekken" - Morgenbladet
African magic - Blavatsky Net Foundation

Nytt fall

Beethovens 9. symfoni er blant de virkelig store klassikerne i musikkhistorien, og kommer høyt på listene på ønskekonserter rundt om i verden. Denne julen skulle BFK/BFO/Griegakademiets kor fremføre dette, med et spann av gode solister. Dessverre vil det ikke skje for meg, for dette verket har plaget meg i lengre tid, og det gjør vondt å synge det, for å si det mildt. Det er ikke noe lett verk, med mye høye toner og ekstremt med tekst. Så det får bli en annen gang, for nå står eksamen for døren, og den MÅ det leses til.

Så lykke til BFK, krysser fingrene for dere ^^

Joseph Mary Plunkett 1887-1916

Today, it is Plunketts turn. If you haven't noticed yet, I write about every leader from the Easter Rebellion on their birthday.
Plunkett is often put in the background, sort of way, when the heroes shall be remembered.
He was a scholar and a poet, with a dream for Ireland and the Irish that noone could take away from him. He also had a great interest in the Irish language.
In 1915 he joined Irish Republican Brotherhood and his training there became important in the crucial days in april 1916.
Though, he was not a soldier, but a man who was tired of being dominated by England with a brutality without comparison, and a man who loved his homeland. He faced execution after his brave actions like all the other leaders, but he didn't die in vain. As long as people around the world are being trampled to the ground, Mr Plunkett and his fellows will be remembered.

When he was awaiting his execution, he got married to his sweetheart Grace Gifford. they only got 15 minutes together as husband and wife, and she never re-married.
This song tells the story...

Happy Birthday!

Hekseskudd og andre lidelser

Idag har jeg vært en god student. Møtte tidlig (09) opp på "helligdommen"; HF-biblioteket og der ble jeg sittende med "Witches and Witch-hunts" av Wolfgang Behringer foran meg. Jeg ble raskt oppslukt av boken, og siden det var heftig aktivitet i kantinen var det ingen som brydde seg om jeg leste høyt for meg selv. Men så etter nærmere 3 timer i bøyd stilling over boken, valgte jeg å strekke meg. FY FARAO! Hele kroppen verket, og hvis jeg hadde levd på 1500-tallet ville jeg nok raskt trukket konklusjon med at jeg var blitt forgjort.
Nå verker kroppen, på tross av rolig gange og sakte inntak av god kaffe, så det skal bli interessant å se hvordan den responderer til Beethovens 9., som jeg regner som musikalsk ekstremsport. Vil ikke bli sjuk nå!

New Moon? What the fuck?!

Innimellom er det greit med en liten mental utblåsning, og dagens skal dreie seg om det populærkulturelle fenomenet "Twilight". Tusenvis av unge hjerter har falt i avmakt over Edward Cullen og ALLE snakker om hvor fantastisk det hele er.
Jeg vil ikke stryke noen oppetter ryggen med dette innlegget, jeg vil kun si min fulle og ærlige mening.
Jeg har kun lest den første boken og jeg vil nok si at det var en av de største litterære bommerter jeg har gjort så langt i mitt 21-år lange liv. Og filmen kunne nok defineres som rene sorgen. Jeg er veldig glad i vampyrer, men det som ble prestert av Robert Pattison og co var bare FÆLT (henviser til: http://operabohemen.blogspot.com/2009/01/anemisk-vampyrfilm.html )
Og nå starter hele faenskapet igjen, med den nye filmen "New Moon" og da skal det ikke være lett å unngå å øse av sin "visdom" rundt temaet.

Idag hadde jeg vært på kunnskapens høyborg, og var klar for å komme hjem. Ruslet ned fra Nygårdshøyden i et godt humør, men det forsvant som dugg for solen da jeg ankom bussperrongen. For det jeg så der var virkelig fælt. Nemlig plakat for "New Moon"

Hvis ikke dette er kvalmende, vet ikke jeg...

Og det verste med det hele er nok at alle disse tilhengerne nok ikke vet bedre, for jeg vet med sikkerhet at det finnes ekstremt mye vampyr-relaterte filmer og bøker som er mye bedre skrevet og filmet. For det er synd at dagens ungdom må ta til takke med slike halvfordøyde, kapitalistiske makkverk. Hvor er det blitt av det skikkelige håndverket, hvor mennesker har jobbet hardt for å skape et produkt som vil bli husket i maaange år fremover? Hvor er det blitt av de bøkene som virkelig utfordret oss? De finnes nok, men Twilight vil ALDRI stå frem som noe mesterverk, det er ikke engang middels bra. Det eneste disse bøkene kan brukes til er brensel. Dessverre kan vi i dagens samfunn ikke lenger brenne bøker, uten å få Fritt Ord-vinnere, SV'ere og idealister på nakken, og anklager om brudd på talefriheten.

så det jeg vil oppfordre til er: les noe annet, se noe annet. For det finnes så utrolig mye som er myyye bedre enn hva Twilight noensinne vil kunne frembringe

.

Eksamensnerver? Meg?

Panikken har ikke meldt seg helt enda, selv om det kun er nærmere 2 og en halv uke til den fryktede eksamen i KUVI 107. Pensumet vil aldri bli ferdiglest, og tankene vil vandre til fjerne steder, men eksamen vil komme like ubønnhørlig som en regnbyge i Bergen. I tiden frem til det fatale øyeblikk, da oppgavearket snues og du innser at dette har du ikke peiling på, den skal brukes intenst på lesesal og bibliotek...in my dreams..

Hvis jeg kjenner meg selv rett kommer hekling, whiskey og vampyrer laaangt foran i køen av prioteringer...

Heller ikke korsemesteret er over helt ennå, med tanke på at julekonserten står for døren, med store solister, kjempekor og en helt spesiell dirigent: Jesus ^_^ Jesús López-Cobos....Vel, ikke den aller mest kjente med det navnet, men skitt auBeethovens 9. er et herk og synge, veldig fint å høre på, men det skjuler seg noe grunnleggende ondt i den musikken...
Teksten derimot; An die Freude er noe av det mest menneskekjærlige noensinne skrevet.
Uansett er det en del som skal skje fremover, så nå gjelder det bare å ta skjeen i høyre hånd og spa seg gjennom det hele ;)

Velklingende 90-åring

Bergen Filharmoniske Kor er 90 år i år, men har ikke trukket frem gåstolen helt enda. Man kan karakterisere koret som friskt og full av energi (minimalt angrepet av svinepesten)
Såvar tiden kommet for den STORE konserten i Domkirken, med Luigi Cherubini's "Requiem" på programmet, det samme verket som ble fremført i 1919. Folk strømmet til, og nervene var på høyspenn da de første tonene klang ut i kirkerommet sammen med ordene "Requiem æternam dona eis, Domine", nesten ikke hørbart. Publikum satt som naglet til kirkebenkene, ventende på fortsettelsen. Kveldens store overraskelse kom i "Dies Irae"-satsen, som også i Cherubinis samtid gjorde inntrykk og førte til heftig debatt: Et gong-gongslag av proposjoner. Det smalt med andre ord og ga oss i koret en skikkelig boost frem mot beskrivelse av helvetes ild og andre lystigheter. Så kom den ene godbiten etter den andre, og rygger verket og stemmer ble sårere og sårere. Men dette skulle vi gjennomføre, på død og liv. Det munnet ut med Agnus Dei, guds lam, og vi kunne nesten ikke fatte at vi hadde greid det. Vel, en liten liten ting gjenstod før seieren var sikret: "I himmelen" av Grieg, ACAPELLA! Dette er en livsfarlig form for synging, for det er forferdelig lett å synke og dermed blir det SURT. Men vi greide det med bravur.

Skal sitere fra BT's anmeldelse av konserten:
"Med 90 år i ryggen inviterte Bergen Filharmoniske Kor til jubileumskonsert med historisk sus i Domkirken. Koret har aner helt tilbake til etableringen av Musikselskapet "Harmonien" i 1765 (!), og vanligvis ser vi de 90 koristene i ulike samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester. I går sto koret alene i sentrum for begivenheten. Det bør de gjøre oftere, for dette lover virkelig bra.
Konserten ble innledet med Luigi Cherubinis "Requiem", slik koret gjorde i Domkirken i 1919. et flott requiem, ikke av de vanskeligste, men absolutt meget hørverdig. Allerede fra første tone forstod vi at noe kvalitativt godt var i vente. Koret har gjennomgående fin og stor klang, og balansen er meget bra. Litt å gå på i herrenes renhet og intonasjon generelt, og ditto i sopranens øvre register, mens altene etter min mening fremsto som korets melodiske trygghet og stabilisator. Dirigent Håkon Matti Skrede har de siste år åpenbart arbeidet målbevisst og godt, og resultatene uteblir heller ikke. Dette lover bra! På grunn av korets plassering på galleriet, nær orgelet, ble dessverre koret tidvis overdøvet, særlig i svake styrkegrader, der koret utvilsomt har sin styrke. Og koret måtte, av samme grunn, jobbe helt på bristepunktet i de sterke styrkegradene. Dette skjemmet litt, men i områder hvor balansen kunne kontrolleres, lød det imponerende bra.
Korets tidligere dirgent, Edvard Grieg, skapte visstnok strid i byen da han etter sigende "avskjediget" en gjeng unge damer som gikk på ball i stedet for å møte til generalprøve. Sikkert fornuftig den gang, men idag ville nok Grieg latt seg begeistre av remførelsen av hans egen "I Himmelen". Her var kormester Skrede solist, og koret viste seg fra sin aller beste a capella-side. Aldeles nydelig, var det. Dette ble en av de konsertene man tar med seg på hjemveien. Med BFK har byen et nytt og stort kvalitetskor på gang."

Jan L. Jacobsen