Velklingende 90-åring

Bergen Filharmoniske Kor er 90 år i år, men har ikke trukket frem gåstolen helt enda. Man kan karakterisere koret som friskt og full av energi (minimalt angrepet av svinepesten)
Såvar tiden kommet for den STORE konserten i Domkirken, med Luigi Cherubini's "Requiem" på programmet, det samme verket som ble fremført i 1919. Folk strømmet til, og nervene var på høyspenn da de første tonene klang ut i kirkerommet sammen med ordene "Requiem æternam dona eis, Domine", nesten ikke hørbart. Publikum satt som naglet til kirkebenkene, ventende på fortsettelsen. Kveldens store overraskelse kom i "Dies Irae"-satsen, som også i Cherubinis samtid gjorde inntrykk og førte til heftig debatt: Et gong-gongslag av proposjoner. Det smalt med andre ord og ga oss i koret en skikkelig boost frem mot beskrivelse av helvetes ild og andre lystigheter. Så kom den ene godbiten etter den andre, og rygger verket og stemmer ble sårere og sårere. Men dette skulle vi gjennomføre, på død og liv. Det munnet ut med Agnus Dei, guds lam, og vi kunne nesten ikke fatte at vi hadde greid det. Vel, en liten liten ting gjenstod før seieren var sikret: "I himmelen" av Grieg, ACAPELLA! Dette er en livsfarlig form for synging, for det er forferdelig lett å synke og dermed blir det SURT. Men vi greide det med bravur.

Skal sitere fra BT's anmeldelse av konserten:
"Med 90 år i ryggen inviterte Bergen Filharmoniske Kor til jubileumskonsert med historisk sus i Domkirken. Koret har aner helt tilbake til etableringen av Musikselskapet "Harmonien" i 1765 (!), og vanligvis ser vi de 90 koristene i ulike samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester. I går sto koret alene i sentrum for begivenheten. Det bør de gjøre oftere, for dette lover virkelig bra.
Konserten ble innledet med Luigi Cherubinis "Requiem", slik koret gjorde i Domkirken i 1919. et flott requiem, ikke av de vanskeligste, men absolutt meget hørverdig. Allerede fra første tone forstod vi at noe kvalitativt godt var i vente. Koret har gjennomgående fin og stor klang, og balansen er meget bra. Litt å gå på i herrenes renhet og intonasjon generelt, og ditto i sopranens øvre register, mens altene etter min mening fremsto som korets melodiske trygghet og stabilisator. Dirigent Håkon Matti Skrede har de siste år åpenbart arbeidet målbevisst og godt, og resultatene uteblir heller ikke. Dette lover bra! På grunn av korets plassering på galleriet, nær orgelet, ble dessverre koret tidvis overdøvet, særlig i svake styrkegrader, der koret utvilsomt har sin styrke. Og koret måtte, av samme grunn, jobbe helt på bristepunktet i de sterke styrkegradene. Dette skjemmet litt, men i områder hvor balansen kunne kontrolleres, lød det imponerende bra.
Korets tidligere dirgent, Edvard Grieg, skapte visstnok strid i byen da han etter sigende "avskjediget" en gjeng unge damer som gikk på ball i stedet for å møte til generalprøve. Sikkert fornuftig den gang, men idag ville nok Grieg latt seg begeistre av remførelsen av hans egen "I Himmelen". Her var kormester Skrede solist, og koret viste seg fra sin aller beste a capella-side. Aldeles nydelig, var det. Dette ble en av de konsertene man tar med seg på hjemveien. Med BFK har byen et nytt og stort kvalitetskor på gang."

Jan L. Jacobsen