Konsert utenom det vanlige

Jaja, så var det over for denne gang. Men gud så gøy det har vært å være en del av. Selvfølgelig snakker jeg om operagallaen, med det beste fra operaens verden. Torsdagens forestilling var fantastisk, men lørdagen var enda bedre. Solistene ga sitt ytterste, de fikk publikum til å ønske at det aldri skulle ta slutt.
Programmet forbedret seg etter at koret la inn det siste giret, og jeg skal være ærlig: jeg gråt min vei gjennom Slavekoret. Det var regelrett magisk!

Som korist er jeg jo pålagt å gå i helsvart, med laange skjørt, langermete skjorter og INGEN utringninger WHATSOEVER (dette gjelder damene....) Men siden det var operagalla, ga det meg en sjelden anledning til å være litt ladylike, så da var det rett på med mitt nydelige, viktoriansk-inspirerte skjørt med MASSE blonder og med en svart skjorte med den svarte sateng-underbusten over. Som om ikke dette var nok ble sminkingen på grensen til lovlig (se bildet over) Jeg hadde omtrent stått opp fra de døde etter å ha slitt med sterk feber og en hoste en tuberkoluserammet verdig gjennom hele uken. Men dette skulle eg IKKE gå glipp av, og ikke en gang 10 ville hester kunne holde meg unna Grieghallen disse dagene. Det car sikkert ikke lurt, men skitt au. Kan hvile når eg blir gammel....

Tilbake til konserten: Når man står bak scenen, sekunder før man skal ut for å synge ut alt det man har øvet på i eveigheter, ja da pumper blodet litt raskere enn ellers. Herlig og skremmende...
Og det er første gang jeg har opplevd at publikum gir stående applaus når vi kommer inn for ekstranummeret (som forøvrig var Brindisi). Da kan man ikke annet enn å smile :)

Av solistinnslagene vil jeg trekke frem Vissa d'arte som Frittoli sang slik at ikke et øye var tørt, verken blant publikum eller dem bak scenen. Når det gjaldt Prieto vil jeg si at hans skuespill på  Brindisien kan få et hjerte av is til å smelte og hans kjærlighetssorg på Una furtiva Lagrima var noe av det mest troverdige jeg noensinne har hørt fra en tenor. All ære!
Så alt i alt kan denne konserten rangeres på topp tre sammen med Verdis Requiem og Paukemessen.