Hvem har da ikke blitt spurt om hva de skulle bli da de vokste opp? Noen er veldig bestemt fra dag én (omtrent) mens andre virrer hvileløst frem og tilbake, gjerne på et universitet før de bestemmer seg. Noen svarer med "gift", men det er sikkert for de ikke vet bedre (vel, hvem er jeg til å dømme? Jeg leviterer i lav høyde over Leninhøyden på det 3. året nå...) Men når det gjelder det uunngåelige spørsmålet, har svaret variert svært sterkt hos undertegnede. Til mitt forsvar har jeg aldri villet bli vetrinær eller blomsterdekoratør, men jeg vet ikke om denne rekken er så mye bedre: Arkeolog (fordi jeg likte dinosaurer), bibliotekar (er bibliofil), sydame (DON'T ASK), kokk, konditor (var litt for glad i kokebøker en periode....), prest, kateket (another DON'T ASK.... vel, var ikke riktig klok i hodet. Dette var omtrent samtidig jeg tumlet med ideen om å bli NONNE...) og lærer. Jeg har ikke forlatt den siste tanken helt enda, må bare få nok med utdanning først (dvs jeg utsetter valget så lenge jeg kan...*host*)Så vi får se hvor "the yellow brick road of education" fører meg. Enten himmel eller helvete, eller en skoleklasse på Steinerskolen...
Posts
No comments:
Post a Comment