Utdrag fra Tryllefløyten

Noen minutter etter at damene var gått, kom Tamino til seg selv. Han kjente at hodet verket, og da han forsøkte å reise seg, ble han så svimmel at han måtte sette seg rett ned igjen. Han så seg forundret rundt, for han hadde aldri vært i denne delen av skogen tidligere. Han så den døde slangen og takket høyere makter for at det skrekkelige uhyret ikke hadde spist ham. Og han lurte fælt på hvem det var som hadde reddet ham fra døden. I det sammen hørte han en lystig plystring inne fra skogen og han bestemte seg for å gjemme seg slik at han kunne se hvem det var som kom. Så han stilte seg bak et stort tre og ventet.

Opphavet til plystringen viste seg å være et underlig vesen. Det så ut som et menneske og gikk på to bein. Det merkelige var at han hadde fjær i alle regnbuens farger over hele kroppen. Han plystret på en lystig melodi, og av og til tok han frem en slags fløyte. Denne brukte han for å lokke til seg fugler av alle slag, som han så fanget og puttet i bur. Fjærene deres var fargesprakene og sangen deres likeså. Tamino så ikke lenger noen fare i å vise seg og kom frem fra skjulestedet sitt. Fuglene fløy skrikende bort og den underlige mannen så forundret opp på Tamino. «Hvem er du?» spurte Tamino ham. Mannen så litt redd ut et øyeblikk, men presenterte seg så raskt som Papageno og han fortalte at han var fuglefanger for henne han kalte «den stjerneflammende dronningen». Tamino kom på et eventyr han hadde hørt som barn, om en mektig kvinne kalt Nattens Dronning.

«Er det du, Papageno, som har drept denne slangen?» Papageno tittet nervøst bort på slangen som lå urørlig. «Er den død?» Det kunne Tamino svare bekreftende på, og Papageno pustet lettet ut. «Joda, jeg drepte slangen… Med mine egne hender! Jeg har aldri følt meg så sterk som AKKURAT nå » skrøt Papageno og spradet rundt som en stolt hane.