Don Jose vs Escamillo

Så nå var det herrenes tur. I den forrige artikkelen gikk jeg innpå Carmen med hud og hår. Men hun er ikke alene på scenen, blant sine "motstandere" finner vi to forskjellige herremenn; don Jose og Escamillo. Og man kan godt si at de symboliserer to forskjellige syn på det å være mann.
Ved første blikk virker Don Jose som en man kan stole på, som utfører sine plikter uten å mukke. Han er ikke typen til å lage drama og er fornøyd med livets gang. Dette er FØR Carmen legger merke til ham... da prøver Don Jose alt for å få hennes oppmerksomhet, han fornekter hæren og sin oppvekst og blir smugler, en kriminell kun for at hun skal se ham. Han er fanget i et miljø han aldri skulle vært i, men hva gjør man ikke for kjærligheten.
Carmen, derimot, synes forsøkene hans på å være en annen er patetiske. Han er ikke verdt fem øre for henne og man kan til en viss grad forstå hvorfor hun velger Escamillo fremfor ham
Så hva skiller Escamillo fra Don Jose?
Kanskje er det selvtilliten som gjør han mer manndig, eller...?
Tror svaret her ligger i at han som menneske er mer lik Carmen, nærmest født i ildens tegn. Kjærlighet, lidenskap og død. Det er matadoren som gir oksen det siste stikk, det dødelige.
Så man kan kanskje se det slik at Carmen bruker Escamillo på lik linje med Don Jose, som en matador. For det er Carmen som gir Don Jose det dødbringende såret, som sakte fylles av vrede og sjalusi. Escamillo fungerer kun i den kampen som en distraksjon som hun bruker, lik matadorens kappe på tyrefekterarenaen