Nå har jeg søren meg også sett en opera av Benjamin Britten, og jeg likte det!
"En midtsommernatts drøm" med David Daniels som Oberon er en RÅ opplevelse. Han er kontratenor, som er et temmelig sjeldent yrke, og han tilfører denne karakteren noe jeg ikke helt kan sette fingeren på; nesten magisk. Han har upåklagelig diksjon, og med rollens grønne hår og skjegg kan man ikke annet enn å like ham. Tonen er klinkende klar, som glass, og skiller seg ut fra de andre karakterene ved denne touchen av noe ikke-menneskelig. Håper å høre mer til ham...
Så har vi Puck, den lille skøyeren, spilt av Emil Wolk. Han ser på handlingen med skråblikk, og morer seg kostelig når ikke alt går som det skal. Du vet aldri hvor du har ham, et øyeblikk er han her, og i det neste er han borte
Jeg har jo selv spilt dette skuespillet da jeg gikk på Steinerskolen, så det betyr en del at humoren og glimtet i øyet beholdes. Og håndverkerne, blant dem den selvhøytidelige Bottom, gjør en svært god jobb. Spesielt i den siste scenen, hvor de spiller for Thesevs og Hippolyta. Som bildet viser, så spilles Muren med bravur. Tror ikke jeg har ledd så hjertelig av en operascene tidligere, så all ære til kombinasjonen Shakespeare og Britten.
Kommer nok til å se mer opera av Britten og først ut blir vel Peter Grimes :)
Gleder meg allerede
No comments:
Post a Comment