Stemmens mirakler

Blant alle verdens instrumenter, er det menneskets stemme som er det mest mystiske av dem alle. Det evner å skape følelser man forlengs trodde var utryddet fra det moderne menneskets oppfattelse, i en verden hvor tempo og effektivitet er ledestjerner. Og det fantastiske er at ingen stemmer er like. Jeg skal her ta for meg stemmen i sangens og kanskje mest operaens verden. For opera ville ikke vært opera uten sang, så enkelt er det.

Innenfor operatradisjonen finner man et utall av forskjellige stemmetyper, underdelinger på de fire kjente; sopran, alt, tenor og bass. For selv om roller kan virke like, så er de aldri det. Komponistene skrev gjerne for store sangere på sin egen tid og tilpasset rollene etter dem. Ofte var det sangeren og ikke komponisten som fikk siste ord med i laget når det gjaldt utformingen av en arie. Enkelte ganger har dette resultert i arier som er ren galskap, for eksempel Nattens Dronning- arien ”Die hölle Rache”Den første som sang den rollen var svigerinnen til Mozart og han skrev arien for å vise frem hennes teknikk og ikke minst hennes superbe kontroll i høyden. Den arien går jo helt opp til den trestrøkne F’en!

Det er stemmen som gjør at opera ofte fester seg på minnet, enten en melodi eller en spesifikk sanger. Noen operaer er fulle av slike melodier som man kan plystre når man skal hente posten. Andre ganger har en stemme en slik kvalitet og egenart slik at den blir udødeliggjort. Blant disse må man jo nevne Maria Callas, som for mange var den ypperste tolker av dramatiske roller som La Traviatas Violette, Tosca og Aida. Men hennes tilhengere er delt i to leire; de som mener at både stemme og skuespill var superb og de som mener at hun kun kunne spille. Jeg står på den siden, for når jeg hører henne føler det blir som brød med for mye smør på. Blant den nye generasjonen kan man kanskje sammenligne henne med den rumenske sopranen Angela Gheorghiu. Hennes stemme har et lag av noe ubestemmelig, nesten pompøst.

På den andre siden finner vi blant Anna Netrebko, som har en mye klarere tone når hun synger. Hun har en litt mindre primadonna-aktig holdning, nesten menneskelig.

Og det kan være så at Angela og andre gode sangere har primadonnanykker, men for å kunne bli tatt imot med åpne armer av min genrasjon, må man vise at man likevel er et menneske.

En liten sammenligning for dem som er interessant:

Angela som synger en arie fra Elskovdrikken

Netrebko med en annen arie fra samme opera

FØLG MED OG LEGG MERKE TIL FORSKJELLENE I STEMMEBRUK OG FORMIDLING