Don Giovanni; mitt verste operamareritt

Dermed var det overstått, et av mine verste mareritt i operaens historie; Don Giovanni av Mozart
Grunnen til at jeg kaller det mitt verste operamareritt har en enkel årsak: Dette var den første operaen jeg noensinne så, men den oppsetningen var så elendig og ikke-barnevennlig at følelsene etter den forestillingen har hengt igjen i hodet og kroppen i 7 lange år. Jeg har med vilje unngått den, for å unngå å bringe marerittet tilbake. Men for 3 dager siden innså jeg at min frykt for dette stykket var idiotisk, så jeg lånte en innspilling fra Glyndebourne og satte meg godt tilrette. Det var en temmelig minimalistisk produksjon, men likevel appellerte den til de innestengte følelsene. Men jeg kunne aldri ha forutsett den effekten finalen ville ha på meg. Det var noe av det heftigste jeg har sett på lange tider, og da det hele var overstått skalv jeg som et aspeløv. Jeg kom meg levende gjennom hele operaen, men frykten har ikke sluppet taket, og det kan bli 7 år til neste gang.