En avhengighet?

Vel, så sitter jeg her igjen, med enda en opera innabords. Denne gangen var det "Hansel und Gretel" av Engelbert Humperdinck (ja, jeg vet. Morsomste navnet i musikkhistorien...) Uansett, det var en meget god opplevelse. Det ble sunget på engelsk og rollebesetningen passet så inderlig godt til stykket. Som Hans fant vi Alice Coote og som Grete spilte Christine Schäfer meget overbevisende. Dette er den første operaen jeg har sett hvor fantasien nærmest tar overhånd, med dette var både en glede for øret men og for øyet. For dette var surrealistisk kunst helt ut til fingerspissene. Og mye kakesøl. Hovedrolleinnehaverne å ut til å kose seg i rollene som to 10-åringer. Men de karakterene jeg falt mest for var Sandman (du vet han som får oss til å sove...?) og de levende trærne. Og butleren som fisk, som tatt ut av Alice i Eventyrland.
Dette er en opera jeg anbefaler for alle som drømmer tilbake til sin egen barndom fylt med eventyr og fantasi. La deg flyte nedover drømmenes elv, og se deg ikke tilbake. Du vil ikke angre