Enda en svært fascinerende opera innabords, Wozzeck av Alban Berg. Det betyr at her har vi med Arnold Schönbergs elev å gjøre. Og hva er Schönberg kjent for? Jo, han skapte 12-tonemusikken (les mer her) Dermed var det nærmest uunngåelig at Berg ble påvirket.
Wozzeck er en ganske kort opera, kun 90 minutter lang. Men i løpet av den tiden kommer inntrykkene på løpende bånd. Hovedpersonen, som operaen er oppkalt etter, er en soldat med et trøblete sjelsliv. Han hører stemmer og sliter virkelig psykisk. Som om ikke det skulle være nok, er han det perfekte mobbeoffer. Han står aldri opp for seg selv, han har et utenomekteskapelig barn med en prostituert, og den lokale doktoren bruker han i et prøveprosjekt.
Det virker som ingen liker ham, og han blir mer og mer innesluttet og bitter kanskje...?
Hans kjære Maria har en affære med Wozzecks kommandant, og denne plager Wozzecks med Marias utroskap. Når han konfronterer henne med sannheten, prøver hun å unngå spørsmålet, men da han vil slå henne for å få henne i tale, sier hun følgende: "Jeg vil heller ha en kniv i meg, enn at det legges hånd på meg". Dette sitatet kommer til å bli skjebnesvangert....
Når det kommer til musikken er det svært utfordrende å høre på. Svært lite melodilinjer, kvantesprang i tonerekker og svært så underbyggende til handlingen.
Og her har Berg gjort en genistrek, ved å male Wozzecks psykiske problemer med dissonerende klangfarger og rytmer. Ingenting passer sammen, alt er like mye kaos som inne hodet hans.
Så på den måten er musikken perfekt til handling.
Men nå skal jeg ikke si mer, dere må se det selv :)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment