Minnerik musikk

Idag er jeg i det nostalgiske hjørnet og der finnes det mye fine ting. Min fascinasjon for Vivaldi og Telemann oversvømmet også mitt notestativ, og med Rupert Blum som spillelærer i over 6 år, ble det svært mye på den kanten. Blant favorittene vil jeg aller helst trekke frem A-moll konsert for fiolin RV 356. Første satsen var noe av det første jeg hørte av barokk musikk i mitt liv, og jeg var hektet med en gang. På min eksamensfremføring om Tolkien, var jeg sistemann i klassen som skulle fremføre, og dermed fikk jeg ganske fri tøyler med tanke på avslutning. Så da ble det 1. satsen til A-moll konserten, med en bitteliten humoristisk kadens (alle fugler små de er..) midt inni. Veldig gøy.



Ellers vil jeg idag trekke frem et bratsj-stykke av Telemann, som jeg var så heldig å få spille med Steinerskolens kammerorkester da vi var i Berlin i 2003. Selv om jeg er fiolininst, kan jeg ikke la være å forelske meg litt i bratsjens lyd og klangfarge. Den minner meg om hvor jeg selv ligger i stemmeleie, litt sopran og litt alt. Og begge beina står støtt plantet på jorden.



Da vi spilte dette stykket, var det min fiolinlærer som stod for solistpartiene. Men han spilte ikke på en bratsj, men noe som heter Chrotta. Utrolig vanskelig å forklare hvordan dette instrumentet ser ut, det spilles som en bratsj, litt dypere klang, og idag er det nesten glemt...
Jaja, kult er det ihvertfall