Gal? Jeg?

Det nærmer seg eksamenstid med stormskritt og undertegnede bruker dagene til å lese og høre på beroligende musikk. Og med tanke på at mesteparten av CD-samlingen er sendt hjem (er i flyttemodus) blir det å prøve ut noen av de som stod bortgjemt i bokhyllen. Men for tiden er det ingenting som berører meg på samme måte som en innspilling av kantate-arier med David Daniels (som jeg allerede har viet to blogginnlegg til....)

Hans versjon av "Ich habe genug" er så vakker i sin sårbarhet, og det aller beste er at Daniels ikke gjør det pompøst, men holder det hele på et veldig sårbart og upretensiøst nivå. Derfor treffer det meg rett i hjertet, og jeg blir så glad over å høre en som virkelig tror på det han synger. Også når han spiller bla. Rinaldo, blir det så troverdig for han legger hele sin sjel og sitt hjerte i det han gjør. Slike mennesker er sjeldne.



Mine venner mener at min opphengtheten i denne stemmen grenser til galskap, men jeg tror det er en god galskap. For den letter hjertet mitt og tenner lyset i tunnellen