Realitet?

I dagens samfunn, hvor lykke defineres ut fra din økonomiske kraft, trengs det hendelser og helst da av ekstrem art for å vekke oss opp fra den tusenårige søvnen vi frivillig og med vilje har lullet oss selv inn i. Nå er det finanskrisen som får oss til å gni søvnen ut av øynene og ta på oss arbeidshanskene. Har ikke dette skjedd før? Jo, opptil flere ganger, og hvem er skyld i det? Det er grådigheten vår. For når griskheten overskygger alle følelser som gjør oss menneskelig, og etikk og moral graves ned med de døde prinsippene, det er da det går galt for alvor.

Men jeg skulle ikke snakke om verdensøkonomiens problemer i sin egen kontekst, men i en operakontekst. Hva sier du og rister på hodet. De to emnene har vel ingenting med hverandre å gjøre... Eller?
Dagens operagodbit var av Kurt Weill sitt komponistskap, og med på laget hadde han Berthold Brecht, som er kjent for sine sarkastiske og bitende kommentarer til samfunnet søken etter lykke gjennom penger.
Operaen heter "Aufstieg und fall der Stadt Mahagonny" og dreier seg i korte trekk om noen rømlinger som bygger en by i ødemarken der alt er lov, og den største forbrytelsen er å IKKE ha penger. Underveis i historien går det både opp og ned, folk kommer og går, men pengene blir alltid igjen i Mahagonny. Tilslutt går det så langt at Jim (historiens hovedperson) blir drept i den elektriske stol fordi han ikke har penger å betale sin gjeld med, og ingen vil låne ham penger. Hele byen blir gjennomsyret av en umoralskhet, ingenting er hellig.

Grunnen til at jeg begynte med å snakke om den økonomiske krisen vi nå står ovenfor, er fordi det er likheter. Igjen flokker vi oss rundt gullkalven, og nekter å se at holdningen vår til fremtiden er blendet av gullet og pengenes makt. Vår tro på evig oppgang er fatal.
Så derfor vil jeg anbefale denne operaen/musikalen. Du kommer til å få et spark bak, men vil være svært takknemlig i etterkant