Fjellveivisen; en gammel favoritt

 Eg vil påstå at eg é bergenser, ihvertfall litt. Dialekten er kanskje ikke så brei og tydelig som man skulle ønske, men eg elsker byen og ikkje minst fotballklubben Brann av hele mitt hjerte. Opp gjennom barndommen fikk eg høre flere av de kjente bergensvisene, enten sunget av min far eller noen av Bergens store sønner som Rolf Berntzen og Lothar Lindtner. Uansett har det blitt en viktig del av min bergenser-identitet og eg går te stadighet rundt å nynner på "Anne Madam", "Kom no her å hør på meg, Olinemor", "Nystemten" og "Fjellveivisen". Sitnevnte é sannsynligvis på topp 5, om ikkje den er selve favoritten med stor F :) Fant dessverre ikke noe klipp av denne herlige sangen, men hvilken som helst Bergenser med respekt for seg sjøl, og du vil lære melodien fort nok

E' ve' sønge om min sorg,
om en pi'e, Ingeborg,
som for evigt haver knust mitt unge hjerte.
Og med tårer her eg står
og min harpe langsomt slår,
for det letter te få trøkke ut sin smerte.

Det va' en aftenstund e' gikk
ut i Sandviken med trikk,
det va' en sommerkveld, og månen skjen så deili'.
Intet ondt e' tenkte på,
kuns en tur e' ville gå,
men han endte no så svinakti' uleili'.

For på Fjellveien sto'
der en pigelill og lo,
hon va' så storskjøn at e' tenkte: "Du får freste."
Så gikk eg hen og sa som så:
"Kveld, mor, kest ska' turen, stå,
er I også ute og går på byens beste?"

Ok, men hon, ja, hon va' go',
tenk, hon såg på meg og lo,
og sa: "Gå hem igjen og sei du har'kje vært her."
Men då følte eg på stand
at mitt hjerte kom i brand,
då forstod e' ka de kallar elskovs smerter.

Og så va' bekjentskap gjort;
eg bedårte hinner fort,
for te sånt e' sånne pi'er nokså snaue.
E fortelte kem e' va',
hon sa kor hon va' ifra,
og tenk, sa va' vi begge ifra samme smaue'!

Og så gikk vi arm i arm,
elskov brente i vår barm.
d' e' så underli' med Amor sine pile!
Og så kjøst'e hinner kår
der itt minnesmerke står
med den innskrift: Husk at hesten trenger kvile.

Men du kan tro hon va'kje ty
då vi kom te Bellevy,
då for treskheten hinner uti barmen;
for en sjømann der hon såg,
han va' utfra Laksevåg,
han stod og flirte med itt handorgel i' armen.

Falskeleg forlot hon meg,
sa farvel og takk for seg,
og gikk med han, ja de' va' og te vera kry a';
men mitt arme hjerte fikk
likesom itt dolkestikk,
for, tenk, hon lo uta meg då hon gikk, den slya!

Først bestemt'e meg te døy;
for te gå i dyben sjø,
senere bestemt'e meg te la det være.
Å du fagre, falske venn,
vi treffest aldri mer igjen,
men på Fjellveien går eg aldri mere.

Aviskritikk fra himmelen

Fantastisk operagalla!

Takk for en fantastisk operagalla!

 

 

"Den nye opera (DNO) og Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) inviterte til storstilt operagalla i Grieghallen torsdag kveld. Som solister var innhentet verdensnavn: Den italienske stjernesopranen Barbara Frittoli - rett fra de store operahusene i London og New York, og den unge tenoren Joel Prieto - med førstepris i Plácido Domingos verdensomspennende konkurranse i 2008. Det var duket for en festaften av de sjeldne. Og det ble det.

Barbara Frittoli trollbandt sitt publikum fra første tone. Med en sjelden klar og fin artikulering, og i tillegg en utstråling som åpenbar katalysator for sin utøving, gir Frittoli oss en svært minnerik kveld.

Men med all respekt for Madame Frittoli, så var det den unge tenoren Joel Prieto som nesten tok pusten fra anmelder. Det er ikke rart han er en av de mest etterspurte sangerne i sin generasjon. Makan til utøver. Med klarhet, karisma og overlegen frasering i en stemme med svært kontrollert vibrato, tør jeg mene at vi er vitne til et paradigmeskifte i operafaget. Hans fremføring av «Una furtiva lagrima» fra operaen Elskovsdrikken (Donizetti) tok meg inn i en ny musikalsk verden. Fantastisk!

Vi har et svært kompetent operaorkester i BFO. Denne operagalla står ikke tilbake for noe utenlandsk. Som perler på en snor får vi operaens stjernerepertoar levert langt inn i hjerteroten. «Intermezzo» fra Manon Lescaut (Puccini) var et orkestralt høydepunkt. Valg av tempo i innledningen av «Ouvertyre» til Tryllefløyten ble riktignok litt i roligste laget, noe som beklageligvis gikk ut over orkesterets presisjon og intonering. Det siste får Maestro Litton ta på sin kappe.

All ære til kormester Håkon Matti Skrede for solid arbeid med det store koret. «Slavekoret» fra operaen Nabucco (Verdi) var nydelig.

Kort fortalt, ble det en fantastisk aften i en smekkfull Griegsal. Konserten gjentas lørdag, og byens ungdom og andre operaelskere bør gå mann av huse om ikke annet enn å høre Joel Prieto. Det kan bli lenge til neste gang"

^{JAN L. JACOBSEN}

KONSERTTID!

Ja, så var generalprøven overstått, med manglende stemme, verkende hode og feber. Helt normalt med andre ord. Solistene våre er fantastiske og veldig langt fra noen kravstore primadonnaer. Barbara Frittoli gjør en utrolig innsats i å gjøre hver tone troverdig, og når hun synger Visse d'arte fra Tosca, da spretter tårene, for det er ekte.
Ved siden av henne står den staute tenoren Joel Prieto, som ikke kun er en vakker skapning, men og en habil sanger. Når han synger med Frittoli, balanserer han fint med hennes glassklare stemme og varmer hele fremføringen med sin silkemyke, manndige stemme. Man kan ikke unngå å elske dem.

Så har vi BFO i ledelse av maestro Andrew Litton. Her finner man både det lette og lekne, den dypeste sorg og alt innimellom. Litton gjør det han er best til, nemlig å få det beste ut av solister, kor og orkester. Når trompetene klinger gjennom Grieghallen i forspillet til Triumfkoret, da får man gåsehud og den holder seg gjennom hele konserten.

Så kom igjen folkens, dette bør dere IKKE gå glipp av!

Bring me back

Sitting with my pint,

in the back of the bar,

dreaming.

Dreaming of a city I've never known,

but still love with all my heart:

Dublin

With its rain and singing laughter,

old and new at the same time.

Where Yeats and Pearse walked,

slowly,

freedoms dream.

Wake up, staring at my pint

and realize my everlasting dream

Tungekrøll

In the merry month of June, from me home I started
Left the girls of Tuam nearly broken-hearted
Saluted father dear, kissed me darlin' mother
Drank a pint of beer me grief and tears to smother
Then off to reap the corn, leave where I was born
Cut a stout blackthorn to banish ghosts and goblins
A brand new pair of brogues rattlin' o'er the bogs
Frightenin' all the dogs on the rocky road to Dublin

Chorus (after each verse):
One two three four five
Hunt the hare and turn her
Down the rocky road
All the way to Dublin
Whack fol lol le rah

In Mullingar that night I rested limbs so weary
Started by daylight me spirits bright and airy
Took a drop of the pure, keep me heart from sinkin'
That's the Paddy's cure whenever he's on for drinkin'
To see the lassies smile, laughin' all the while
At me curious style 'twould set your heart a-bubblin'
Asked if I was hired, wages I required
'Til I was nearly tired of the rocky road to Dublin

In Dublin next arrived, I thought it such a pity
To be so soon deprived a view of that fine city
Well, then I took a stroll all among the quality
Bundle, it was stole all in the neat locality
Somethin' crossed me mind when I looked behind
No bundle could I find upon me stick a-wobblin'
Enquirin' for the rogue, said me Connacht brogue
Wasn't much in vogue on the rocky road to Dublin

From there I got away, me spirits never failin'
Landed on the quay just as the ship was sailin'
The captain at me roared, said that no room had he
When I jumped aboard, a cabin found for Paddy
Down among the pigs, played some funny rigs
Danced some hearty jigs, the water 'round me bubblin'
When off Holyhead, wished meself was dead
Or better far instead on the rocky road to Dublin

The boys of Liverpool when we safely landed
Called meself a fool, I could no longer stand it
Blood began to boil, temper I was losin'
Poor old Erin's isle they began abusin'
"Hurrah me soul," says I, my shillelagh I let fly
Galway boys were nigh and saw I was a-hobblin'
With a loud hurray, joined in the affray
We quickly cleared the way for the rocky road to Dublin

Hunt the hare and turn her
Down the rocky road
All the way to Dublin
Whack fol lol le rah
Whack fol lol le rah
Whack fol lol le rah

Blodtørstig

Sånn kan det gå når man blir avhengig av noe, man får simpelten ikke nok. I mitt tilfelle dreier dette seg om populærkulturfenomenet True Blood, og da både TV-serien som HBO står for og bokserien som nå teller 8 bøker av Charlaine Harris. Så siste episode av 2. sesong idag, og må nå ta til takke med bøkene frem til juni neste år da 3. sesong går på luften. Jeg har vært glad i vampyrer i mange år, men denne serien har virkelig fått meg til å åpne øynene og se nye dimensjoner ved denne forførende blodsugeren. Det er så mye mer ved vampyrene enn kun Dracula og gamle slott. De appellerer til noe som ligger godt gjemt i sinnet vårt, instinkt-aktig. Og kan absolutt ikke klage på True Blood, for der er mer enn nok å fantasere om. Bøkene er på et helt annet nivå enn Stephanie Meyer's Twilight-serie. Både språk og struktur er bedre formet og det er en sann glede å lese litt hver natt før jeg legger meg, setter fantasien i sving og gir gode drømmer...

En liten godbit; Eric Northman

Alexander Skarsgård

Demoner på flere felt

Det nærmer seg konserttid med stormskritt, kun en uke igjen nå. Det sitter fremdeles ikke helt støpt for undertegnedes del, men helgen skal brukes godt, så når orkesterprøvene starter på mandag vil det gå knirkefritt.
Tiden går fort, det er det ingen som kan si noe på, og med en gang operagallaen er overstått blir det fullt kjør med Cherubinis Requiem til jubileumskonserten 14. november i Domkirken. Samtidig skal Beethovens 9. spikres, og det er alt annet enn lett. Noen av tonene er IKKE myntet på 2. sopraner, så det skal bli interessant å se hvordan vi løser det.

På den akademiske arenaen begynner ting å spisse seg til, med kun et fåtall forelesninger igjen før eksamen som faller 4. desember. Har stor tro på at det vil gå bra, for kollokviene funker råbra, og de blir lengre for hver gang. Når man diskuterer hekser og demoner er det mer enn nok materiale å ta av. Man kan godt si at man blir litt forskrudd av et slikt emne som hekseprosessene, med detaljerte beskrivelse av perversiteter og sadisme man ikke trodde var mulig. Og med en slik livlig fantasi som mine medstudenter har, blir det fort en del rødming og digresjoner. Og hvis alt vi har lest og diskutert den siste tiden dukker opp i tankene på eksamen, kan jeg love dere at det blir en riktig så interessant besvarelse...

Et lite utdrag:
"Kvinners bestialske appetitt (heftige kjønnslyst) fører til at de søker tilfredsstillelse hos djevler og demoner." "Kvinner har ofte samleie med demoner og dediserer sine nyfødte barn til Satan", skrev den kjente juristen og statsviteren Jean Bodin i 1580 og la til at "…ingen ondskap kommer opp mot kvinners ondskap."(Rune Blix Hagen, http://ansatte.uit.no/rha003/hekser.html)

Så bare pass deg, for hvem vet hva slags ondskap vi kan fremvise hvis du presser oss inn i et hjørne....

You NEVER beat the Irish (part 1)

In 1167 they came to Ireland on the make

they were followed by invasions and by

conquests in their wake

the kings and queens of England

made our land a battle ground

they took our land, by fraud defeat,

by poison murder and deceit

Murder plunder faugh a balla clear the way
cheating stealing diddle idle de
ducking diving faugh a bala clear the way
diddlily i dle de di diddly idle do

By the 15th century they held precariously to The Pale
the invaders were more Irish than the Irish that's the tale,
a fat greedy king called Henry
his dick was bigger than his brain
imposed on us his Reformation
confiscations and usurpation

You'll never beat the Irish
no matter what you do
you can put us down and keep us out
but we'll come back again
you know we are the fighting Irish
and we'll fight until the end
you should have known
you'll never beat the Irish

Then the virgin Queen Elizabeth brought
war and turmoil to our land
she decimated Munster scorched the
earth and all at hand,
then James 1st and Charles the mad
brought out other greedy bands
they took the land of Ulster killed the
chieftains poisoned plundered

Murder plunder faugh a balla clear the way
cheating stealing diddle idle de
ducking diving faugh a bala clear the way
diddlily i dle de di diddly idle do

By fraud and defective titles they
cheated Connaught and the west
across the seventeenth century
from war we had no rest
for the curse of Cromwell plagued the land
till our towns were red with blood
then the Battle of the Boyne was fought
by William, James and foreign hoards

You'll never beat the Irish
no matter what you do
you can kill us off and put us down
but we'll come back again
and exterminate us too
we are the fighting Irish
we'll fight untill the end
you should've known
You'd never beat the Irish

You will NEVER beat the Irish! (part 2)

At the Siege of Limerick
Patrick Sarsfield won the day
but they Irish they were cheated
when his army went away
Queen Ann and her successors
forced on us those Penal Laws
denying the rights and liberty
of religion lands and property

Murder plunder faugh a balla clear the way
cheating stealing diddle idle de
ducking diving faugh a bala clear the way
diddlily i dle do di diddly idle de

Then came the three mad Georges
and they had us nearly fooled
they couldn't speak the lingo
of the countries that they ruled
puppets of the ascendancy they kept the Irish down
and the rebels and the whiteboys had
their armies on the run

And You'll never beat the Irish
no matter what you do
you can put us down and keep us out
but we'll come back again
you know we are the fighting Irish
and we'll fight until the end
you know you should have known
you'll never beat the Irish

Then famine Queen Victoria
came to rule us by and by
she was on the throne so bloody long
we thought she'd never die
she presided over hunger
famine poverty and disease
she drove the people from their home
to their deaths or to land beyond the seas

Murder plunder faugh a balla clear the way
cheating stealing diddle idle de
ducking diving faugh a bala clear the way
diddlily i dle do di diddly idle de

All Across the 19th century we fought oppression
with great zeal
O'Connell spoke his blarney
for emancipation and repeal
Young Ireland and the Fenians
tried with dynamite and gun
Parnell, the Men of Sixteen died, then Michael Collins
had them on the run

You'll never beat the Irish
no matter what you do
you can and put us down and keep us out
but we'll come back again
you know
we are the fighting Irish
and we'll fight untill the end
you know you should've known
You'd never beat the Irish

Murder plunder faugh a balla clear the way
cheating stealing diddle idle de
ducking diving faugh a bala clear the way
diddlily i dle do di diddly idle de (x2) 

Todays experiment.... Boxty

I've decided to try some new things this semester, and today I will try to make Boxty. This should be easy, since the main ingredients is POTATO ( big surprise isn't it..) Well, I hope it will be eatable....
Here is the recipe:

• 1 1/2 cups grated raw potatoes
• 1 cup all-purpose flour
• 1 cup leftover mashed potatoes
• 1 egg
• 1 tablespoon skim milk
• salt and pepper to taste
• 1/4 cup olive oil

1. Toss the grated potatoes with flour in a large bowl. Stir in mashed potatoes until combined. In a separate bowl, whisk together the egg and skim milk; mix into the potatoes. Season to taste with salt and pepper.
2. Heat the olive oil in a large skillet over medium-high heat. Drop in the potato mixture, forming patties about 2 inches in diameter. Fry on both sides until golden brown, 3 to 4 minutes per side. Drain on a paper towel-lined plate. Serve warm. 

I prefer to use butter instead since it tastes better. 
Eat them with black pudding, fried eggs and bacon. I promise you: you will NOT feel hungry after this meal


-----------------------------------------------------

I made it! They were very good, so I will make them again some other day  ;)


And a little poem about them:


'Boxty on the griddle, boxty on the pan; if you can't make boxty, you'll never get a man'

A laughter a day....or more

A good laughter is as good as any training, so there's really something in the saying "a laughter a day keeps the doctor away"
So here we go, some good Irish jokes:

An Englishman, an Irishman and a Scotsman were taking an intelligence test. They were all asked The question: "Which bird does not build its own nest?'
'It's The canary,' said The Englishman. 'He lives in a cage.'
'It's The parrot,' said The Scotsman. 'He lives in The zoo.'
'It's The cuckoo,' said The Irishman.
'Very good,' said The examiner, 'how did you know that?'
'Everybody knows The cuckoo lives in a clock,' said The Irishman.

The newly wed Free Presbyterian entered the bridal suite and found his new bride lounging in a negligee on top of the duvet.
'I had hoped that I would find you on your knees by the side of the bed, dear, he said disapprovingly.
'Well, I will if you want me to, but I always get the hiccups doing it that way, said the bride.

The American tourist was walking around the cathedral admiring the architecture.
'Are you enjoying your visit to Ireland?' asked a young priest.
'Very much, Father, but I can't get on with the whiskey it's far too strong for me,' said the Yank.
'Why so?' asked the priest.
'Well, I got drunk on it on Saturday night and crashed out unconscious. Sunday morning I woke at 5 a.m. bright as a button. I went to 6 o'clock mass, 7 o'clock mass, 8 o'clock, nine, ten and eleven o'clock mass. Then I went to afternoon Rosary, sermon, Stations of the Cross and Benediction!'
'So what's wrong with that?' asked the priest.
'I'm a Protestant!' said the tourist.

'What was all the crashing and banging?' asked Mulligan.
'The train ran over a cow,' said the ticket collector.
'Was it on the line?' said Mulligan.
'No, we had to chase it up the embankment but we got it eventually,' said the railman.

Have fun!

Tilfeldigheter? Neppe...

Idag har virkelig vært tilfeldighetenes dag. Trodde det kom til å bli en helt vanlig fredag, men så feil kan man ta. Forelesningen forløp som vanlig, men siden koffeinet ikke hadde kicket skikkelig inn holdt jeg på å sovne. Dermed fikk jeg en kraftig dult i siden av min sidemann, og dermed våknet jeg med et rykk. Etter denne trøttende affæren ruslet jeg avgårde mot HF-biblioteket i jakt på noen bøker. Men det gikk ikke mange timer før "tilfeldighetene" kom ramlende, som perler på en snor. før jeg visste ordet av det hadde tre gode venner dukket opp, ut av det blå. Man skulle nesten tro at det ikke var en vanlig fredag, men en guddommelig spøk, kun for å irritere meg...

Dagens største "tilfeldighet" var nok at jeg traff på.... denne mannen -->

TROND VIGGO!
Altså en av min barndoms helter... Hvem kan vel glemme Flode?

Planlegging og drømmer

Her skjer det store ting for tiden. Nei, eksamen er ikke overstått helt enda, men planene og drømmene om Irlandstur til våren blir stadig mer reelle. Ideen ble kastet ut for knappe 2 uker siden av en god venninne, og som den keltofile galningen jeg er, bet jeg selvfølgelig på. Kanskje det bare var ytret som et svakt ønske den gangen, men nå virker alle tegn lovende for at sekken pakkes og kursen settes mot Dublin iløpet av februar neste år. Kan nesten ikke vente, for dette er en sjanse eg har ventet på store deler av livet mitt. Men mens eg venter kan jeg planlegge og drømme meg bort. Irland er en skikkelig skattekiste, så det skal bli interessant å se hva som prioriteres. Noen ting glemmer man bare ikke....
Foreløpig er listen over ting som MÅ gjøres på "the Emerald Isle" ganske kort, så trenger litt tips...
Hva synes DU jeg bør oppleve når jeg drar over? Kommenter, og si din mening!

Uten å spikre noen planer i det hele tatt, kan jeg nok med sikkerhet si at historien kommer til å spille en viktig rolle. Med tanke på at historien er til de grader levende i denne byen og at jeg er en historiestudent, så burde det ikke forundre noen at GPO står på listen, i tillegg til en hel del andre ting knyttet til de kjente menn fra Dublin...

Gloser fra Helvete?

Noen språk er veldig rett frem når det kommer til uttale. Uttale og skrift er tilnærmet lik, og man kan som turist da puste lettet ut litt oftere enn når man har med de bakstreberske språkene å gjøre. Enten er det lyder som ikke skal uttales, eller sinnsykt mange flere enn hva som står på papiret. Språket blir i seg selv en tonguetwister av dimensjoner :

á sicín ina seasamh sna sneachta lá siocha.

Men skal ikke klage over irene i det hele tatt, for alle språk har jo sine særegenheter. Men irsk, det er hva jeg kallen en virkelig utfordring. Det lar seg ikke temme, og er like balstyrig som et føll fra Kilkenny. Det snor seg rundt deg, leker gjemsel og spretter frem når du minst venter det. Det er lattermildt og sorgtungt på en og samme gang, bærende på en tusenårig historie om irenes kamp for overlevelse.
Hver gang jeg hører noen synge på dette urgamle språket, blir jeg hensatt til landet i Vest, hvor åsene er grønne som intet annet sted og hvor gjestmildheten ikke kjenner noen grense.


For oss dødelig har jeg lagt med en liten liste med engelske tonguetwister (regner med at veldig få nordmenn kan irsk):

Something in a thirty-acre thermal thicket of thorns and thistles thumped and thundered threatening the three-D thoughts of Matthew the thug - although, theatrically, it was only the thirteen-thousand thistles and thorns through the underneath of his thigh that the thirty year old thug thought of that morning.

How many cookies could a good cook cook If a good cook could cook cookies? A good cook could cook as much cookies as a good cook who could cook cookies.

 

Through three cheese trees three free fleas flew.
While these fleas flew, freezy breeze blew.
Freezy breeze made these three trees freeze.
Freezy trees made these trees' cheese freeze.
That's what made these three free fleas sneeze. 

 Si disse FORT!

A prayer for a friend

Wishing you a rainbow
For sunlight after showers—
Miles and miles of Irish smiles
For golden happy hours—
Shamrocks at your doorway
For luck and laughter too,
And a host of friends that never ends
Each day your whole life through!

Happiness at last!

Lykken står den kjekke bi er det noe som heter. Og nå har endelig lykke vært innom på visitt i mitt liv og. Jeg har innsett at det å se verdien i de små tingene gjør livet rikere, og det er dermed på å fremme lykken. Et håndtrykk, et ord, et blikk er alt som trengs. Jeg kan sove trygt og dypt om natten, vel vitende om at noen der ute elsker meg for den jeg er.Jeg vil leve livet uten masker, bare være "meg".
Er i strålende humør om dagen, greier så vidt å sitte i ro og brenner med en indre flamme som er helt ny for meg, gir meg nye krefter. Jeg har blitt mer bevisst på hva sansene forteller meg, smak, lyd og duft har fått en ny rolle.

Denne sangen kom jeg over ved en tilfeldighet, og jeg smeltet umiddelbart. Orla Fallon har en stemme som skapt for slike sanger. Hun fremviser både standhaftighet og varsomhet. I tillegg er hun kløpper når det kommer til gælisk. Det går rett og slett ikke an å ikke elske denne stemmen og denne sangen.

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion
Is go dte tu mo mhuirnin slan

I wish I was on yonder hill
'Tis there I'd sit and cry my fill,
And every tear would turn a mill,
I'll sell my rock, I'll sell my reel,
I'll sell my only spinning wheel,
To buy my love a sword of steel

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion
Is go dte tu mo mhuirnin slan

I'll dye my petticoats, I'll dye them red,
And 'round the world I'll beg my bread,
Until my parents shall wish me dead,

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion
Is go dte tu mo mhuirnin slan

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion

Siuil, siuil, siul a run,
Siuil go sochair agus siuil go ciuin
Siuil go doras agus ealaigh lion
Is go dte tu mo mhuirnin slan

Tidløs musikk

Man lærer så lenge man lever og på de underligste steder. Dagens visdom kom i form av en historie som Andrew Litton fortalte BFK da han kom innom for å høre hvordan fremgangne på operamaterialet gikk. For de som ikke har fått det med seg, er vi blitt trukket inn i operagallaen som skal finne sted 29. og 31. oktober. Der skal vi synge tre ting: Brindisi fra La traviata, Gloria al'Egitto og Slavekoret fra Nabucco. Alle er fantastiske på hver sin måte, men den med den sterkeste historien er definitivt Va Pensiero, som Slavekoret heter.

Da denne ble skrevet lå Italia under Østerrisk herredømme, og drømte om et liv i frihet. Verdi's mest kjente korkomposisjon (utenom Requiem) beskriver  de jødiske slavenes drøm om et hjemland, et drøm om frihet. Det er såvidt de tør ytre ordene, så vidt de tør synge. Ordene og drømmen er forbudt...

Etterhvert som sangen tar til vokser den og i styrke, blir den en trasshandling mot dem som undertrykker. Den reiser seg som en bølge av kjærlighet til sitt uoppnåelige hjemland og mot all grusomhet.

Når man vet dette kan man forstå at den ga gjenklang i italienernes hjerter. Etter premieren brøt det ut opptøyer, og i det lange løp fikk Italia drømmen oppfylt: frihet

Dette er et stykke musikk som fremdeles har gjenklang i verdens befolkning. For overalt undertrykkes folk for sine ideer, tro, hudfarge o.l. Drømmen vil leve videre, denne stille protesten.

Så nå står det svart på hvitt i mine noter: Syng som om du stod på barrikadene i Dublin i de fatale påskedagene i 1916. Syng som nordmennene i sin kamp mot sin storebror i øst; Sverige.

Syng for alle dem som døde i kampen for et fedreland, som aldri mistet håpet eller drømmen

Full moon... no problem

I've always reacted strangely when the moon was full. A strange sort of energy flows through my veins, and suddenly I'm more awake then ever before. A little bit bloodthirsty too, both metaphorical and literally, so I have to keep myself at bay, lock me my self up while the full moon is up.

Fortunately for some people, I live in Bergen, which is known for its rainy days. That means that the moon can't be seen. I'm still affected by it, but it is easier to control myself then.

So all you who believe that I'm turning into a little furry animal by full moon, maybe you're right.... and maybe you're wrong....

Gothic love

Well, I've done it AGAIN. Nothing dirty, if that's what you thinking ^^ No, I've found the perfect skirt, and gipsy-top to go with my two beloved corsets. Am I mad? O'yes, and I love it.

The only thing that's missing now is a pair of sharp vampire-teeths...

Kondolanse

Pokker også, så stemte irene JA :( det var et hardt slag for oss som virkelig hadde troen på at de hadde hele vettet i behold, og viljen til å kjempe imot. Men motstanden ble for hard og det er med tårer i øynene at jeg herved legger ned fanen for denne gang. Men kampen mot overmakten i Brüssel vil fortsette, til Dovre faller og det snør i helvete.

Lama og EU

Idag er den store dagen. Ikke for mitt vedkommende, men for irene. Vil de stemme JA eller NEI? Meningsmålingene viser ihvertfall én ting; JA-siden har vokst siden sist sommer, da irene stemte for eller mot Lisboa-tyraktaten for første gang. Den gang stemte de NEI, og dette utløste jordskjelv i EU's hovedkvarter i Brussel. Hvordan våget irene å sette seg opp mot resten av EU?! Etter kort tid kom de frem til at irene "dessverre" ikke var ved sine fulle fem da de stemte NEI, så de skulle få en ny sjanse. Taoiseach Brian Cowen fikk "fremforhandlet" en avtale hvor det var "lovet" at irene bla ikke skulle påyvinges abort. Men alt dette er er uforpliktende avtaler, og det er hva som gjør så farlig, for hvis irene stemmer ja idag, så skulle det ikke forundre meg om de høye herrene og kvinnene på toppen velger å gå bort fra sine lovnader.
Krysser fingrene for at irene har hjerte og hjerne på riktig plass idag...

Så litt lystigere ting fra The Emerald Isle. Lamaer....

Vent litt, finnes det lamaer i Irland..?

Idag brakte Irish Independant saken om noen skikkelig lamaproblemer. Disse vakre dyrene hadde fått mer en nok i sirkuset de tilhørte, og i god irsk tradisjon stakk de av fra fangenskapet, i kompaniskap med noen fandenivoldske geiter. Alt hadde nok vært fryd og gammen om ikke disse rømlingene hadde rotet seg ut på motorveien. Både Gardai og dyrepolitiet ble utkalt og enden (tilsynelatende) på visen var at de ble tatt i "varetekt". Men dette har virkelig utviklet seg til en kattepine, for nå krever fangevokterne løsepenger fra sirkuset. Den snaue sum av 5500 Euro (!) Det skal bli interessant å se enden på denne historien

Les mer her

Bilde av noen av rømlingene

Studietur...?

Med tanke på at bacheloroppgaven er lagt på vent for mitt vedkommende frem til neste semester, så har jeg nå masse tid til å finne frem til hva jeg har LYST til å skrive om. For det å skrive en akademisk oppgave av den viktighetsgrad som bacheloroppgaven faktisk er, og ikke ha interesse for det man skriver om, er omtrent det samme som sikker stryk. Derfor var det møte på Finnegans sist tirsdag for å diskutere dette. Tilstedeværende var min bror og hans kjæreste. Med Guinness i glassene gikk idémyldringen svært lett, og det gikk ikke lang tid før vi hadde fått noen ideer ned på bordet. Som folk sannsyngligvis har fått med seg er jeg virkelig blitt bitt av Irlands-basillen, og kan simpelten ikke få nok. Haken ved dette, i forhold til en eventuell oppgave, var at jeg sist semester tok et emne (HIS116) som tok for seg irsk historie. Og bacheloroppgave-reglene sier klart og tydelig at jeg IKKE kan ta emnet som grunnlag for oppgaven. Skit! Men med et hjerte som banker slik for Irland som mitt gir jeg ikke opp så lett. Litt lenger ned i glasset (så nesten bunnen) kom vi frem til at vi kunne snike det inn i en sammenligningsoppgave. Og hva passer bedre da enn å sammenligne norsk og irsk emigrasjon. for på 1800-tallet ble begge disse nasjonene kjempeflinke til å eksportere en vare: sitt eget folk. Det er kanskje litt stygt sagt, men irene var helt ekstreme på dette området etter maaange år med undertrykking fra England og med en forferdelig potetpest som slo ned med dødelig kraft i årene 1845 til 1852.

Nå kom ideene som perler på en snor, og midt oppi dette "heksebrygget" poppet det opp en idé om en "studietur" til den grønne øyen i vest. Det var stor enighet rundt bordet om dette var et tiltak som var livsnødvendig for oss alle, så nå ser det lovende ut for Dublin-tur i februar-mars neste år :)

JAAAAA!