Her tusler eg rundt i en tilstand mellom våken og sovende, nettopp vært på tur i stormen. Meget forfriskende, følte eg måtte komme meg ut, holdt på å sprenges.
Eg vil også være NORMAL!!!! Joda, skal ærlig innrømme at det har sine fordeler å skille seg ut fra megden, men eg er forskjellig på alle vis. Hvorfor kan eg ikke være normal????
Hyperaktivitet og et sårbart hjerte er en meget dårlig kombinasjon. Kanskje er jeg redd for selve livet, isåfall er det skikkelig fissent. Lite søvn, mange inntrykk, en del fornedrelser og annen jævelskap, med et hint av frykt på toppen = meg i et nøtteskall.
Vet ikke lenger hva eg skal gjøre, hva eg skal tenke eller føle. Det er et forferdelig sammensurium som bare forpester mitt eget liv og eksistens.
Kommer nok til å stirre i veggen ikveld og
Posts
No comments:
Post a Comment