Hva er opera? del II

Mange tror at operaen har frosset fast i en form, og at den dermed vil bli der for all tid. Men det er en stor feil å annta noe slikt.

Ingen operaer er like, de er like forskjellig som dem som ser dem. Alle har sine små særegne kjennetegn. Selvfølgelig er de skrevet i forskjellige tidsepoker, men også en enkelt opera kan bli tolket på hundrevis av måter. Den kan være pompøs, minimalistisk, tro til komponistens notater, tidsriktig eller modernisert. Selv innenfor en tolkning finnes det variasjoner. Selv om vi kanskje tror at alle forestillingene er helt like, så kan de ikke være det. Hvorfor ikke spør man kanskje?

Jo, fordi det er et menneskelig verk. Det er blitt påvirket av følelser, meninger, og alt det andre som skiller oss fra robotenes automatikk.

En operaproduksjon er som en levende organisme, den ånder og forteller om seg selv for alle som har viljen til å lytte.
Her forenes dikterkunsten med den vakre følgesvennen musikken, og deres "barn" greier fremdeles i 2009 å vekke liv i følelser som har vært frosset til is av vårt samfunns krav om effektivitet. Både poesien og musikken har den evnen, og når de slår sine krefter sammen, blir det en dynamittkombinasjon hvis de behandler hverandre med respekt og ydmykhet.
Med engang den ene parten tar over, på bekostning av den andre, smuldrer noe av magien bort.
Derfor er en opera alltid en vandring på knivseggen, i balansen mellom to sterke kunstarter