Oj oj, så var det plutselig slutt. Så vidt kommet igang, tingene sitter som støpt og alt fungerer. Vel, sånn er operaverdenen og verden generelt når man gjør gøye ting. Den siste forestillingen ble den beste av dem alle, alle var i storslag, både solister og korister guffet til på alle tonene i deres umiddelbare nærhet. Dagens store nyheten var at dirigenten, Espen Selvik var blitt far litt tidligere på dagen til en nydelig liten datter. Dette førte til at den lykkelige barnefaren nærmest glødet gjennom hele forestillingen. Dette inspirerte koret til å gi absolutt ALT, kunne ikke spare oss lenger nå. ALT satt, hver minste lille innsats :)
Etter forestilling ble det fest på Kafe Magdalena, og det ble en lang og minnerik fest. Mye skåling og synging. Og festen ble gjennomført i skikkelig bohem-stil, med filosofering og sang om hverandre. Mange vennskap ble nok pleiet denne kvelden, som varte så lenge at fuglene fikk sjansen til å våkne opp å fise før de siste av oss krøp til køys (ca 06)
Kveldens mest utrolige opplevelse for min del: Da jeg fikk meg til å synge "Fritiof i Arkadien" av Evert Taube for de resterende delene av festen (bla Øystein Skre og Olav Veierød), alle 6 versene. Og den responsen fikk meg nesten til å bryte sammen i gråt, betyr utrolig mye for meg (tusen takk folkens)
Savner alle sammen, minnene kommer jeg til å bringe med meg videre inn i livet og håper at våre veier krysses igjen, på en eller annen scene
TUSEN TAKK!
Posts
No comments:
Post a Comment