Oppladningen til den 3. forestillingen med La Boheme ble temmelig merkelig. Lørdag ble tilbrakt i sengen med feber og meget vond hals. Det viste seg at jeg var ikke den eneste som hadde blitt dårlig. Også Tore Johannesen, som spiller Marcello hadde gått i dørken med influensa og 40 i feber. Så for ham var det uaktuelt å synge på forestillingen. Hva skulle vi vel gjøre nå? Det fantes ingen understudy, så det ble ringt til nær og fjern for å finne en som kunne rollen. Og jammen fikk man ikke napp i Oslo; ingen ringere enn Trond Halstein Moe. Mange vil nok si at han er Norges beste baryton, og det kan jeg være skjønt enig i. Fantes noen hake i dette spillet? En ørliten en: Trond kunne La Boheme både baklengs og forlengs, men ikke på norsk. Så dermed ble denne forestillingen en to-språklig en. Men skitt au, det var helt utrolig å få oppleve denne kolossen på nært hold.
Nå skal det hviles på noen laubær
Posts
No comments:
Post a Comment