Dagen derpå

Gårsdagens forestilling gikk meget bra. Koret kom inn der de skulle og guffet til fra første tone. Også på solistsiden var det forandring, en større sikkerhet og dermed kom skuespiller-genene til sin rett. Man trodde virkelig på hva sang og gjorde. Uventet applaus kom det også da Colline (Øystein Skre) sang sin sorgfulle avskjed til sin gamle frakk. Og han fortjente det i aller høyeste grad. Mange satt nok igjen med en tåre i øyekroken etter å ha hørt de sorgfulle ordene og den lidende musikken. 4. akt er spesiell på denne måten at den spiller mest på de store motsetningene i livet: glede og sorg, liv og død. Det siste minuttet av operaen hvor Mimi dør og sannheten sakte går opp for Rodolfo er sannsynligvis den mest hjerteskjærende i HELE operalitteraturen. Ikke et øye var tørt, selv ikke blant korister og solister. Sterk opplevelse hver gang.
Når denne perioden med La Boheme er over, kommer det til å ligge uutslettelige minner i hjertet mitt, som er med på å gjøre meg menneskelig.
Takk til alle solistene, til Espen Selvik, alle koristene, orkesteret (som på magisk vis, på tross av sin lille størrelse, greier å virkelig bringe oss inn i skjebnene til bohemene. HONNØR), barna ( deres morsomme spillopper er med på å bringe denne musikalske opplevelsen enda et hakk opp), buekorpset Nordnes Bataljon som taktfast representerte vaktparaden på en utmerket måte.
Og sist men ikke minst: Helge Jordal. Uten han vet jeg ikke hvor vi hadde vært nå.
TUSEN TAKK!

Bare håper eg blir kvitt den feberen jeg sannsynligvis pådro meg etter konserten, da korister og solister gikk på Dyvekes Vinkjeller. Det var utrolig kjekt, med en del dype diskusjoner og sang fra Øystein med jevne mellomrom