Den nye fortelleren

Ja, i disse operatider kan man jo like godt ta bruk av de kunnskapene som har hopet seg opp etter noen uker med intensiv opera-øving. Ikke bare om La Boheme, men om opera generelt.
Mellom slagene på universitetet og på sangarenaen jobber jeg på SFO som ringevikar. Og de siste ukene har blitt rene historieuker, for ungene lever i den tro at siden jeg studerer historie, må jeg være god til å fortelle historier.
Og da var det bare å grave frem sitt pedagogiske talent og hoppe ut i det med begge beina.
Og operahistoriene har kommet i rad og rekke. Ungene kunne Tryllefløyten fra før, siden mange av deres foreldre var med på skolens oppsetning i 2004. Men de er villig etter å lære mer, og det skal helst være både død og kjærlighet involvert. Men det er det jo ikke mangel på i operaens verden, så dermed kunne jeg plukke fra øverste hylle. Carmen, Tosca, Den Flygende Hollender, La Boheme, Don Giovanni, Rigoletto, Figaros Bryllup, Barbereren i Sevilla og Salome har alle blitt yndede fortellinger, og ungene maser om å få høre dem igjen.
Ganske imponert over deres hardhudethet, for bla Salome av Richard Strauss er full av faenskap, pedofili, mord og likskjending.

http://en.wikipedia.org/wiki/Salome_(opera)

Så har en liten drøm om engang i mitt liv å skrive en bok om opera for barn, slik at de også kan nyte opplevelsen på lik linje med de voksne. Alt handler om tilgjengelighet.

En liten smakebit fra "Salome": De 7 slørs dans
Enjoy