Satire og andre ting i høstmørket

Vi har nå rykket inn i hva som kan kalles den første ordentlige høstmåneden; september, og med det følger både det ene og det andre. I mitt tilfelle blir det sannsynligvis kun et høyere stressnivå, men hva kan man egentlig forvente når de få ballene man allerede har i luften plutselig finner det for godt å fordoble seg? Ikke vet jeg, men noe jeg vet er at midt oppi alle de akademiske og musikalske prøvelsene skal man og ha tid til å leve. Dermed kan jeg meddele at jeg skal på teateret og se det aller beste Bergensstykket noensinne skrevet, nemlig "Jan Herwitz" av Wiers-Jensen. Dette er sjelden kost, så det sist for 10 år siden. Gleder meg som en liten unge, for sitater som "minne sukker, minne kaffi" og karakterene er som snytt ut av Bergens nese. Her er det satire på høyt nivå, og enhver med litt bergenser i blodet sitt bør se dette...

Her står det mer om forestillingen på DNS sin nettside

Ellers innbyder høstmørket til litt av hvert, og fantasien settes fort i sving hvis man setter seg ned, ved peisen, under et teppe med en av True Blood bøkene. Charlaine Harris er en mye bedre forfatter enn Stephanie Meyer (forfatteren av Twilight), men bokseriene er og vesensforskjellige. Det eneste fellestrekket er vampyrer, og hvis jeg kunne velge ville jeg nok gått for Bill Compton og co enn Edward Cullen og alle hans særegenheter. Den eneste som kunne vært interessant i det universet ville vel være James...
Uansett, må snart få hodet mitt ut av vampyrenes verden og inn på den akademiske arenaen igjen..selv om det er skitvanskelig.

Så på tampen bør det kanskje nevnes at jeg har funnet min egen lille vampyr, så ting kan kanskje utvikle seg i takt med høstmørket...