Det fantes tre grunner til sykdom:
1) Fra Gud: Da hadde du åpenbart irritert hans "høyhet" og fikk betale for det inntil du skjønte alvoret og fikk bedt om tilgivelse. Og hvis han der oppe var i godt lynne skulle dette være nok til å bli frisk som en fisk igjen.
2) Fra de døde: Hvis du ikke var snill med dine forfedre kunne de gjøre helvete hett for deg gjennom å gi deg den ene sykdommen verre enn den andre. Slik "overtro" finner man fremdeles rundt om i verden, så ikke kom hit å si at dette er et utdødd "problem"
3) Fra hulderfolket: Dette kan kanskje virke som noe særnorskt, men de aller fleste kulturer har tilsvarende firgurer i deres folklore. Det kan være alver, underjordiske og vesener som kun den villeste fantasi kan skape.
4) Fra trollfolk: All form for sykdom som ikke var "naturlig" var sannsynlig kastet på offeret av en trollkyndig person. Mange av heksesakene dreier seg rundt dette, for innenfor begrepet "maleficium" faller også sykdom på mennesker og dyr. Og det skulle ikke mye til for å kunne komme drassende med beskyldninger om trolldom. En liten nabokrangel kunne være det som trengtes, og ut fra kildematerialet virker det som at en del hadde et horn i siden til hverandre, og dermed ikke hadde noen skrupler med å anklage den andre.

Kanskje en av grunnene til at de "kloke" ble til en viss grad skånet for hekseanklagen, var at de var en viktig brikke i lokalsamfunnet. det var som oftest henne/han som hadde kunnskap om hvordan sykdommer kunne kureres, og vedkommende hadde dermed en del makt over sine sambygdninger.
Men det var ikke alltid at det var kun ord og handlinger som hjalp. Man fikk også hjelp av enkelte gjenstander som hadde en tilnærmet magisk betydning. Vi kaller det overtro idag, men det var dødsens alvorlig for de menneskene på den tiden. Tegn ble lest i det meste og man kan si at det semiotiske univers var større enn idag. Når det gjaldt disse gjenstandene, kan enkelte av dem virke svært så barbariske for oss.
*Blodet til en halshugget ble gjerne samlet opp i et tørkle. Dette kunne brukes mot epilepsi. Grunnen til dette var nok troen på at siden vedkommende (sannsynligvis en forbryter) ikke hadde dødd en naturlig død, ville blodet hans/hennes inneha noen overnaturlige krefter.
*Tyveri i gamle dager var en svært alvorlig forbrytelse, og hvis du ikke ble hengt for det, ble du ihvertfall brennmerket. Og hvis du hadde slik uflaks at du ble hengt, kunne du ikke bli tatt ned før du datt ned for egen maskin. Men fingrene dine var svært ettertraktet, du hadde jo vært langfingret. Så mens ingen så på ble de hugget av en etter en. Disse ble solgt på hva vi kan kalle "svartebørsen", og da for høye summer. Disse hadde ord på seg for å få ting til å vokse, og hvis du brygget øl kunne det være greit med en tyvefinger, for da ble ølet både bedre og sterkere.
*Sist, men ikke minst: Har du tenkt deg ut på fisketur og da spesielt med usikt for å få deg en kveite, bør du skaffe deg det beste agnet: menneskekjøtt. Da vil fisken bite villig ;)
Det finnes sikkert en og annen person (les: FrP-politiker) som ingen vil savne, og som sikkert blir godt agn...
No comments:
Post a Comment