6 September 2009

Musikk og en historie

Som historiestudent får man se side på side med grusomheter, mot mennesker og verden som sådan. Man kan bli rent depressiv av slikt, og det å se at historien gjentar seg om og om igjen, er alt annet enn hyggelig. Jeg er ikke politisk aktiv og skal derfor unngå å rote meg inn i valgkampen som pågår for tiden i vårt langstrakte land. Men er det mulig da? Å unngå det fullstendig? Jepp, for jeg er en mester i digresjoner og i å snakke om svært urelevante ting. Jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på, så vi lar det bli med det, OK?

Vel, dagens blogginnlegg skal dreie seg om et requiem og Athenry . Så la oss begynne.

Requiem

Koret mitt, Bergen Filharmoniske Kor har nådd den anselige alder på 90 år, og må derfor feire seg selv ved å oppføre Cherubinis Requiem 14. november... vent.. det er jo rett etter innleveringen av den helsikes BA-oppgaven.. dette kan aldri gå bra. Vel, uansett er det et veldig vakkert requiem, uten solister og kun med et orgel i tillegg til koret. Håper at folk vil komme å høre på :)

Athenry

Grunnen til dette er en sang som ble foreslått til min bestefars begravelse. Jeg hadde blitt spurt om å spille noe irsk på fiolinen min. Det var da lettere sagt enn gjort, og jeg spurte "The Dublin Correspondent" om hjelp. Han satte meg på sporet av en svært vakker sang som heter "Fields of Athenry" som handler om hungersnøden i Irland på 1840-tallet etter at potethøsten hadde slått feil. Selv om sangen ikke ble den jeg valgte, ble den hengende fast i underbevisstheten min.





By a lonely prison wall
I heard a young girl calling
Micheal they are taking you away
For you stole Trevelyn's corn
So the young might see the morn.
Now a prison ship lies waiting in the bay.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

By a lonely prison wall
I heard a young man calling
Nothing matter Mary when your free,
Against the Famine and the Crown
I rebelled they ran me down
Now you must raise our child with dignity.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

By a lonely harbor wall
She watched the last star falling
As that prison ship sailed out against the sky
Sure she'll wait and hope and pray
For her love in Botany Bay
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry






No comments: