Mandags morgen

Enda en ny uke står for døren, men det er ikke synonymt med å være klar for hva som kan skje. Mandag morgen er nok Guds lille spøk ovenfor oss hardtarbeide maur. Det er en sann pine å rive sitt legeme ut av drømmeland for å, i sovende modus, helle i seg en kopp glovarm kopp kaffe og så kaste seg etter bussen, som for øvrig er alt for tidlig ute. Når du endelig har satt deg, er det stor sjanse for at du sovner og dermed våkner med et rykk når bussen har kjørt FORBI der du skulle av. Seolvfølgelig regner det (Bergen vet du...) og du er sent ute. Kan det bli bedre enn dette? Suksessen fortsetter med kaffen du kjøper deg på veien (fremdeles ikke våken), for den er lunken og smaker DØD. Etter mye strev har du kommet deg opp på en av lesesalene på Nygårdshaugen, og du synker inn i bøkene. Men roen varer ikke lenge, for det viser seg at alle skal ha fatt i deg utover morgenkvisten, og du kommer ikke igang med noe som helst før klokken har passert 15.

Hvordan kan du nå si at "sånn er det bare", når vi vet at dette er en stor guddommelig konspirajon ;) ???

Lykke til i jakten på åpenbaringen, mens jeg surrer rundt i lav høyde oppe på Nygårdshøyden