En god latter forlenger livet ^^

Enjoy

Sofatrøbbel på Bontveit

Uken kryper sakte fremover og stemningen er god. Det jeg nå skal fortelle om er gårsdagens utfordring på Bontveit: Hvordan få en litt for stor sofa inn en litt for liten dør?

Dette kan jo virke som en lei knipe, men 66% av familien hjalp til, og tilslutt fikk vi buksert den uhamselige, men akk så herlige, sofaen inn gjennom to smale dører ved hjelp av presenning og tepper. Utrolig nok kom verken sofaen eller bæremannskapene til skade, og etterpå ble det feiret med et velfortjent stykke Tropisk Aroma, mors spesialitet

Is the devil really dead?

Yesteday, me and my mother watched an amazing film called "The River Queen", which takes place in New Zealand during the war between the English emigrants and the natives, the maori-people.
In one scene, before a battle, the English troops sing parts of this great Irish Song.
And I ask therefor the question: Is the devil really dead?



Some say the devil is dead, the devil is dead, the devil is dead,
Some say the devil is dead and buried in Killarney.
More say he rose again, more say he rose again, more say he rose
again,
And joined the British army.

Feed the pigs and milk the cow, milk the cow, milk the cow,
Feed the pigs and milk the cow, so early in the morning.
Tuck your leg up, Paddy, dear. Paddy, dear, I'm over here! Tuck your leg
up, Paddy dear,
It's time to stop your yawning

Some say the devil is dead, the devil is dead, the devil is dead,
Some say the devil is dead and buried in Killarney.
More say he rose again, more say he rose again, more say he rose
again,
And joined the British army.

Katie, she is tall and thin, tall and thin, tall and thin.
Katie, she is tall and thin. She likes a drop of brandy.
Drinks it in the bed at night, drinks it in the bed at night, drinks it in the
bed
at night.
It makes her nice and randy.

Some say the devil is dead, the devil is dead, the devil is dead,
Some say the devil is dead and buried in Killarney.
More say he rose again, more say he rose again, more say he rose
again,
And joined the British army.

My man is six foot tall, six foot tall, six foot tall,
My man is six foot tall, he likes his sugar candy.
Goes to bed at six o'clock, goes to bed at six o'clock, goes to bed at six
o'clock.
He's lazy, fat and dandy.

Some say the devil is dead, the devil is dead, the devil is dead,
Some say the devil is dead and buried in Killarney.
More say he rose again, more say he rose again, more say he rose
again,
And joined the British army.

My wife, she has a hairy thing, a hairy thing, a hairy thing.
My wife, she has a hairy thing, she showed it to me Sunday.
She bought it in the furrier shop, bought it in the furrier shop, bought it in
the furrier shop.
It's going back on Monday.

Some say the devil is dead, the devil is dead, the devil is dead,
Some say the devil is dead and buried in Killarney.
More say he rose again, more say he rose again, more say he rose
again,
And joined the British army.

Raggle taggle gypsy

Enjoy!

There were three old gypsies came to our hall door
They came brave and boldly-o
One sang high and the other sang low
And the Lady sang the raggle taggle gypsy-o

It was upstairs and downstairs the lady went
Put on her suit of leather-o
T'was a cry all around the door
She's away with the raggle taggle gypsy-o

It was late that night when the lord came in
Enquiring for his lady-o
The servant girl replied to her lord
She's away with the raggle taggle gypsy-o

Oh then saddle for me my milk white steed
My big horse is not speedy-o
I will ride and I'll seek me bride
She's away with the raggle taggle gypsy-o

Then he rode east and he rode west
He rode north and south also
But when he rode to the wide open fields
It was there that he spied his lady-o

Heavy breath

A silent scream,

and then a sigh

deeper than the ocean.

Falling back into pleasant dreams,

feeling every breath.

Your heart is dancing

on the road of happiness,

high,

higher!

YES!

Usportslig!

Gårsdagens cupkamp mellom Aalesund og Odd vil ikke bli husket på grunn av fine mål eller spennende spill. Nei, den vil bli husket for en jævlig usportslig opptreden:

SE HER

Blir så eitrande sint av at noen kan synke så lavt. Det verste var at dommer ikke så det, og dermed fikk ikke "forbryteren" sin rettmessige straff; et rødt kort.

Er dette et endetidstegn?

Full moon... oh no!

Kollokvie med god bismak

Nå er endelig fredagen kommet og siden jeg ikke hadde noe på tapetet ruslet jeg ned på Nygårsdshøyden for en skikkelig kollokvieinnsats. Nå må det sies at når vi historiestudenter kommer sammen til kollokvier består nærmere 90% av tiden av urelevant snikk-snakk. Men gud hvor gøy det er. Dagens kollokvie var intet unntak fra regelen, og det ble snart klart at denne kom til å ta helt av. Diskusjonen peilet seg ganske raskt inn på det overnaturlige, og ut fra de tre ordene VAMPYR, VARULV og HEKS vokste antallet piler og bokser raskt. Selvfølgelig henger alt sammen, og da vi var ferdige 3 timer etter at vi begynte hadde vi linket sammen alt fra
Den Flygende Hollender, Dodraugen, Dionysos, seksualitet i forskjellige former og x-antall forskjellige mytiske figurer. Felles multiplum var nok BLOD, og man kan på denne måten si at idémyldringen ga en god avkastning.
Så nå er det bare å vente til 4. oktober, som er neste fullmåne....

Guinnesstime? YES!!

Happy Birthday!

250 years

En blodig affære

Nå har jeg vært flink og gitt blod :) Ja, bloggtittelen kan nok mistolkes, men det er bare moro.

Det var ganske så spesielt å vandre rundt i gangene oppe på Haukeland Universitetssykehus, siden jeg aldri har vært innlagt der og kun vært der i forbindelse med dødsfall. Men de som jobbet der var svært hyggelige, og jeg vil anbefale alle som har mulighet og god helsetilstand til å støtte opp om dette.

NORGE TRENGER FLERE BLODGIVERE!

Akademisk rot

 Måtte ha noe å smile av

Jaja, så gikk den planen i vasken. Jeg blir IKKE ferdig med bachelorgraden på de normerte 3 årene. Det som har skjedd er at jeg har rett og slett har møtt veggen :( Dermed utsetter jeg bacheloroppgaven ett semester for å ta meg selv inn igjen, og fokuserer fullt og helt på hekseprosessene dette semesteret ;)
Både foreleser og fakultetet viste forståelse, og det skal de berømmes for.

And now for something completely different: IRLAND
Dykker til stadighet ned i deres herlige sangskatt og denne gangen har jeg funnet en liten godbit: The rocky road to Dublin. Jeg begynner å smile hver gang jeg hører den, og det håper jeg du gjør og...

Gratulerer med dagen!

Idag er Éamonn Ceannt's fødselsdag, og jeg roper tre ganger tre hurra for ham 

Les mer om denne merverdige mannen her 

Slainte!

Mandags morgen

Enda en ny uke står for døren, men det er ikke synonymt med å være klar for hva som kan skje. Mandag morgen er nok Guds lille spøk ovenfor oss hardtarbeide maur. Det er en sann pine å rive sitt legeme ut av drømmeland for å, i sovende modus, helle i seg en kopp glovarm kopp kaffe og så kaste seg etter bussen, som for øvrig er alt for tidlig ute. Når du endelig har satt deg, er det stor sjanse for at du sovner og dermed våkner med et rykk når bussen har kjørt FORBI der du skulle av. Seolvfølgelig regner det (Bergen vet du...) og du er sent ute. Kan det bli bedre enn dette? Suksessen fortsetter med kaffen du kjøper deg på veien (fremdeles ikke våken), for den er lunken og smaker DØD. Etter mye strev har du kommet deg opp på en av lesesalene på Nygårdshaugen, og du synker inn i bøkene. Men roen varer ikke lenge, for det viser seg at alle skal ha fatt i deg utover morgenkvisten, og du kommer ikke igang med noe som helst før klokken har passert 15.

Hvordan kan du nå si at "sånn er det bare", når vi vet at dette er en stor guddommelig konspirajon ;) ???

Lykke til i jakten på åpenbaringen, mens jeg surrer rundt i lav høyde oppe på Nygårdshøyden

Lysglimt

Det er ikke kun høsten som er mørk, men og mitt indre. Et slikt ugjennomtrengelig mørke, som kun har til hensikt å sluke meg, med hud og hår. Men jeg vil ikke la det skje, jeg har ikke krefter til å falle på trynet igjen. Jeg vil ikke mer, etter år med fornektelse og skam. Jeg vil vise den sanne 'meg', ikke skjule meg bak en maske. Stå frem og vise at tiden i fryktens grep er over. Jeg vil leve, og med det ha et fullverdig liv. Kjenne på hvert minutt, ikke synke inn i en døs det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut av.

Det skal skjer, og det skal skje NÅ!

It never happened to me....

It never happened to me

beneath denial and silent screams.

Hoping of darkness

in the dreams,

bleeding,

dying.

Hope to die, sleep forever

and forget the pain

from yesterday

Floating in a wasteland,

mixing darkness and light

for the perfect drink.

Deadly....

To sleep, 

die,

and be forgotten

is the answer

in my nightmares

and maybe the story ends like this

...

Deadly dream

Staring at the stream,
strong, wild, tempting.
One more step and nothing more,
falling backwards into a dream.

One last shot, stop and stare
at a burning jigsaw-puzzle
of a long forgotten past.

Hiding behind a smile,
a song of lies.
Hope of being seen
before it is too late

Valgnedtur

Det gikk ikke helt som planlagt....

VALG!!

Ja, så har da undertegnede også gjort sin borgerplikt dette året også, og lagt sitt bidrag i urnen slik at de borgerlige IKKE skal få rasere det vakre landet vårt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kun har fulgt med på de siste ukers intensive valgkamp med et halvt øre, men da jeg stod i valgavlukket var det ikke det minste tegn av tvil: Her blir det venstresiden, og da ikke av den mest moderate delen...

Krysser med andre ord fingre og tær for Torstein Dahle og Raudt!

Come out ye black and tans!

I was born on a Dublin street where the Royal drums do beat
And the loving English feet they tramped all over us,
And each and every night when me father'd come home tight
He'd invite the neighbors outside with this chorus: 

Oh, come out you black and tans,
Come out and fight me like a man
Show your wives how you won medals down in Flanders
Tell them how the IRA made you run like hell away,
From the green and lovely lanes in Killashandra.

Come let me hear you tell
How you slammed the great Pernell,
When you fought them well and truly persecuted,
Where are the smears and jeers
That you bravely let us hear
When our heroes of sixteen were executed. 

Come tell us how you slew
Those brave Arabs two by two
Like the Zulus they had spears and bows and arrows,
How you bravely slew each one
With your sixteen pounder gun
And you frightened them poor natives to their marrow. 

The day is coming fast
And the time is here at last,
When each yeoman will be cast aside before us,
And if there be a need
Sure my kids wil sing, "Godspeed!"
With a verse or two of Steven Beehan's chorus.

The bleading shamrock

Once more, I've been diving into the Irish history. I've seen the films "The Wind that shakes the barley" and "Hunger". They portray two very different parts of irish history, but both has similarities: Extreme use of force against innocent people. I got so shocked some times, that I had to look away.
Well, we can discuss how innocent all those who sat in the Maze in 1981 was, but still; they were humans. What they were put through were humiliating, nothing more nothing less. How can people torture and murder? They define the "others" as a threat, something less then human.

Back to the films. "The wind that shakes the barley" tells the story before and after the irish partition, into the Freestate and Northern Ireland in 1921. We meet the black and tans, feared for their ruthlessness. They were known for their several attacks on irish sivilians, and among their actions during their stay in Ireland was the burning of Cork, 11. december 1920. They were called black and tans because of their "uniform", which was kaki-coloured trousers and  a  black/blue jacket. These men were former soldiers, brought into Ireland to support The Royal Irish Constabulary.
Our man in the field is Damien, a promising irish boy going away to London to become a doctor. But things don't always go the way we like them to go. To make a long history short: He changes his mind (why: check out the film...) and joines his brother in the fight for Irish independence. In the end the brothers stand on different sides, Damien has become a true republican, who will not bow down an inch for the Britains. His brother fights for what he believe is right, the treaty they got in 1921, were Ireland got divided. The irish people must still listen to what is coming from London.

"Hunger" is maybe one of the most disturbing films I've seen in a long time. The year is 1981, and the place is the famous Maze-prison in Northern Ireland. Margaret Thatcher (may she burn in Hell!) has decided that paramilitary prisoners (read: IRA) is that no more, they are criminals like anybody else inside the walls. That means that they are being robbed for some crucial rights.

But let's not forget that this protest was nothing new, because the IRA-inmates had since mid-70's made their statement clear.

When we talk about the hunger-strike in 1981, we cannot forget Bobby Sands. In the film is Michael Fassbender portraying the man, who became a hero during the strike. And Fassbender is doing a mighty fine job. What happened in the Maze will for always be burnt into the collective memory of everyone who has anything to do with Irish history or Ireland in general.
I could have written much more about the history and the film. But I hope that this has given you a taste and will inspire you to read more, dig deeper into the Irish soul and history.

Erin go Bragh!

Skål for Skottland!

Som om det ikke var nok med en stor historisk hendelse idag, så har jeg gravd frem en annen hendelse som er verdt å skåle for:  The Battle of Stirling Bridge. Her fikk den engelske hæren den banken de fortjente, etter å ha bøllet med Skottland i laaang tid. 11. september 1297 møttes den skotske hæren, under ledelse av William Wallace og Andrew de Moray, og den engelske hæren ledet av Hugh de Cressingham og  John de Warenne, 7th Earl of Surrey. Det så ut som det kom til å gå Englands vei, for de hadde mellom 9000 og 12000 mann mot skottene som talte rundt 2300. (Dette tallet varierer veldig; bla. 15000 mot 50000) Men skottene var ganske lure, for engelskmennene måtte over broen, og da gikk det bare 3 i bredden. Dermed tok det lang tid for dem å re-organisere seg på andre siden. Tapene på¨engelsk side ble på denne måten betydelige, mens skottene slapp godt unna.


Denne hendelsen har i ettertid blitt en av de viktigste milepælene i skotsk historie, og William Wallace en helt uten sidestykke. Så skål for ham, og skottene!
Dermed blir det Braveheart og whiskey ikveld ;)

Gratulerer med dagen... hæ?

Ja, jeg vil benytte anledningen til å gratulere folk med dagen. Idag er det 2000 år siden romerske tropper fikk seg en nesestyver av de sjeldne i Teutoburgerskogen. For å si det som det var, det var en massiv nedslaktning av 3 romerske legioner. Og hvem stod for dette? Jo, Arminius (Hermann) med sine trofaste germanske krigere.
Og som vår foreleser, Ingvar Mæhle, sa så fint: "Dette åpnet for at "fredelige" germanske folkeslag kunne bedrive sitt, og tilslutt bli vikinger" Dette utsagnet vekket allmenn forlystelse blant studentene, som dermed fikk en litt bedre start på dagen enn forventet.
Gratulerer med dagen!

Skremmende utvikling

Idag, 10 september, er det den såkalte "International Suicide Awareness Day".
Selvmord har i den vestlige kulturen blitt ihjeltiet til alle tider. Vi har lukket øynene, nektet å høre, "slikt skjer ikke i vårt samfunn" sier vi til oss selv. Men sørgelig nok kan vi ikke lenger lukke øynene. I Irland døde flere av selvmord enn i bilulykker i fjor. Det sier kanskje noe om hvordan folk kjører, men det er en svært skremmende utvikling. Hva er det som får et menneske til å velge den veien? De som sitter igjen finner ingen svar, kun et tomt punkt. Jeg mistet en god venn i sommer på denne måten, og det var så mye uvitenhet og uforståelse at smerten etter tapet ikke lar seg lindre. Jeg sier ikke at jeg sitter på alle svarene, og slik samfunnet er idag skal det en del til før dette lyses opp.
Mange som har prøvd å begå selvmord forteller om et umenneskelig press. Er det slik at samfunnets ønsker for sine individer kveler enkelte, slik at de føler seg fanget og dermed på utsiden?

 

Selvmord av Eduard Manet

La oss gi en hjelpende hånd til dem som sliter, gi dem et lys i det altoppslukende mørket og støtte dem gjennom kampen.
Hva Gerry Adams sier om temaet

Folkelig magi og sykdomsforestillinger

I dagens samfunn kan vi med ganske stor sikkerhet forklare hvorfor og hvordan folk blir syke. Dette henger sammen med den store revolusjonen legevitenskapen har opplevd de siste 200 årene. Jeg vil ikke si at legekunsten før 1800 var dårlig, den manglet kun den kunnskapen vi sær på som elementær idag, om bakterier og hvordan ting smitter oss. Dette temaet kan kanskje virke litt merkelig fra min hånd, siden jeg er en historiestudent med forkjærlighet for det overnaturlige. Men når man ser på sykdomsforestillingene i renessansen, bør det ikke overraske en at det var magi inne i bildet.
Det fantes tre grunner til sykdom:
1) Fra Gud:  Da hadde du åpenbart irritert hans "høyhet" og fikk betale for det inntil du skjønte alvoret og fikk bedt om tilgivelse. Og hvis han der oppe var i godt lynne skulle dette være nok til å bli frisk som en fisk igjen.
2) Fra de døde: Hvis du ikke var snill med dine forfedre kunne de gjøre helvete hett for deg gjennom å gi deg den ene sykdommen verre enn den andre. Slik "overtro" finner man fremdeles rundt om i verden, så ikke kom hit å si at dette er et utdødd "problem"
3) Fra hulderfolket: Dette kan kanskje virke som noe særnorskt, men de aller fleste kulturer har tilsvarende firgurer i deres folklore. Det kan være alver, underjordiske og vesener som kun den villeste fantasi kan skape.
4) Fra trollfolk: All form for sykdom som ikke var "naturlig" var sannsynlig kastet på offeret av en trollkyndig person. Mange av heksesakene dreier seg rundt dette, for innenfor begrepet "maleficium" faller også sykdom på mennesker og dyr. Og det skulle ikke mye til for å kunne komme drassende med beskyldninger om trolldom. En liten nabokrangel kunne være det som trengtes, og ut fra kildematerialet virker det som at en del hadde et horn i siden til hverandre, og dermed ikke hadde noen skrupler med å anklage den andre.
Men det må taes med at folk levde innenfor et "magisk" univers. Ikke i den forstand at det lå en trollmann under hver en busk, men at folk trodde på at noen mennesker hadde evner som var unaturlige. Disse kloke menneskene virker som en naturlig syndebukk og perfekt som brennmateriale, men kun 10% av alle sakene dreide rundt slike mennesker. Samfunnet på den tiden (15-1600-tallet) var vant med "magi". Man leste over de syke, man gjennomførte spesielle ritualer gjennom hele dagen (banke i et bord o.l) og man var rett og slett bevisst på det fantes krefter man ikke kunne forstå eller kontrollere.
Kanskje en av grunnene til at de "kloke" ble til en viss grad skånet for hekseanklagen, var at de var en viktig brikke i lokalsamfunnet. det var som oftest henne/han som hadde kunnskap om hvordan sykdommer kunne kureres, og vedkommende hadde dermed en del makt over sine sambygdninger.

Men det var ikke alltid at det var kun ord og handlinger som hjalp. Man fikk også hjelp av enkelte gjenstander som hadde en tilnærmet magisk betydning. Vi kaller det overtro idag, men det var dødsens alvorlig for de menneskene på den tiden. Tegn ble lest i det meste og man kan si at det semiotiske univers var større enn idag. Når det gjaldt disse gjenstandene, kan enkelte av dem virke svært så barbariske for oss.
*Blodet til en halshugget ble gjerne samlet opp i et tørkle. Dette kunne brukes mot epilepsi. Grunnen til dette var nok troen på at siden vedkommende (sannsynligvis en forbryter) ikke hadde dødd en naturlig død, ville blodet hans/hennes inneha noen overnaturlige krefter.

*Tyveri i gamle dager var en svært alvorlig forbrytelse, og hvis du ikke ble hengt for det, ble du ihvertfall brennmerket. Og hvis du hadde slik uflaks at du ble hengt, kunne du ikke bli tatt ned før du datt ned for egen maskin. Men fingrene dine var svært ettertraktet, du hadde jo vært langfingret. Så mens ingen så på ble de hugget av en etter en. Disse ble solgt på hva vi kan kalle "svartebørsen", og da for høye summer. Disse hadde ord på seg for å få ting til å vokse, og hvis du brygget øl kunne det være greit med en tyvefinger, for da ble ølet både bedre og sterkere.
*Sist, men ikke minst: Har du tenkt deg ut på fisketur og da spesielt med usikt for å få deg en kveite, bør du skaffe deg det beste agnet: menneskekjøtt. Da vil fisken bite villig ;)

Det finnes sikkert en og annen person (les: FrP-politiker) som ingen vil savne, og som sikkert blir godt agn...

1845-1852

Irland har alltid vært en jordbruksnasjon, det er ikke å komme bort fra. Men de har ikke akkurat blitt behandlet veldig bra opp igjennom årene med engelsk overherredømme. Deres rettigheter har blitt tråkket ned i sølen, ja de hadde INGEN rettigheter. Fordrevet fra gård og grunn slik at noen engelske pamper kunne ta den beste jorden. Den irske befolkningen ble presset opp i et hjørne, uten sjanse til å ta igjen. Og det var alt annet enn lett å overleve. Jorden på vestkysten var skrinn og mange kunne kun dyrke poteter. Dermed var katastrofen et faktum da potethøsten sviktet totalt i 1845. Det var ikke bare mangel på poteter som kunne spises, men og settepoteter. Regjeringen i London løftet såvidt på øyelokket, hva er vel noen tusen irer fra eller til? Og da de endelig innså hvilken grusom hendelse som utviklet seg rett foran øynene deres, var det for sent.
Mellom 1845 og 1852 hadde befolkningen sunket med ekstreme 25%, og de som ikke døde av sult reiste over havet til det "lovede land"; Amerika.
Er det egentlig noe rart at irene hater England? Jeg bare spør...

Fremdeles har ikke Irland kommet seg helt etter hva som ble en milepæl i irsk historie. Før hungersnøden bodde det ca 8,1 mill. på The Emerald Isle. Selv når det verste var over, pakket folk sammen det lille de eide og søkte lykken andre steder; USA, Canada og Australia. Det var først i 2006 at befolkningen igjen var stabilisert på vestkysten, og idag bor det 4,3 mill i Republikken Eire. Vil de noen gang nå tilbake til gammel storhet? Det får bli et annet kapittel.

Det øverste bildet (fra nord-Irland) forteller litt om hvordan irene ser på britenes rolle, og skyld oppi det hele. Når de trekker sammenligninger med Holocaust, sier det noe om hvor sterkt historien sitter i den irske kulturen. Debatten "hvem har skylden" er fremdeles særdeles opphetet og reell.

By a lonely prison wall
I heard a young girl calling
Micheal they are taking you away
For you stole Trevelyn's corn
So the young might see the morn.
Now a prison ship lies waiting in the bay

Dette er et vers fra sangen "The fields of Athenry", og man får en viss idé om hvordan forholdene var. Og vi må ikke glemme å fortelle irenes historie til den oppvoksende slekt, for hva de gikk gjennom må ikke gå i glemmeboken

FAEN!

Ja, jeg er dritforbanna. Sint som en fele, og fullstendig på randen av nervøst sammenbrudd. Hvorfor? Jo, fordi jeg ikke kan se det som ligger rett foran meg, selv om varsellampene har blinket aldri så lenge. Definerer meg fra nå av som Bontveits største naive idiot.
Jeg er alt for flink til å brenne alle broer, og ødelegge fullstendig for meg selv.
FAEN!!!!!

Et tegn?

Det var en regnfull dag, og jeg hadde intet annet på timeplanen enn en sangtime. Men dagen viste seg å fylles med det ene tegnet fra oven etter det andre. Kanskje en eller annen ertelysten gud oppi det blå ville lage litt bøll for meg, hvem vet? Uansett, jeg satt i mine egne tanker, stirrende ut på regnet som sildret nedover bussruten. Plutselig legger jeg merke til en enslig sjel på busstoppet på Minde, litt forkommet, men i fullt firsprang for å rekke akkurat min buss. Og det viser seg å være en nær venn. HALLO!? Hva er sjansene for det liksom?
Men tegnene var ikke over, for neste stopp på ferden var kulturskolens lokaler i Strømgaten, hvor stillheten rådet enn så lenge. Jeg gikk rundt i min egne, irske verden, nynnende på Foggy Dew og andre passende rebellsanger. Da det endelig ble min tur til å synge, hadde jeg en allerede god magefølelse, og den ble enda bedre etterhvert som timen skred frem. Jeg fikk frem den lidelsen og kjærligheten de som kjempet for Irlands frihet i påskedagene i 1916 følte.
Det er dette jeg streber etter som sanger og kunstner, å videreformidle melodi og tekst slik at tilhørerne blir rørt av hva jeg har å fortelle.
Og tilslutt gikk jeg til innkjøp av en Irlandsguide; et nytt innfall.

Hvis ikke dette kan kalles tegn så vet ikke jeg... får bare pakke sekken og sette kursen vestover til The Emerald Isle :)

Musikk og en historie

Som historiestudent får man se side på side med grusomheter, mot mennesker og verden som sådan. Man kan bli rent depressiv av slikt, og det å se at historien gjentar seg om og om igjen, er alt annet enn hyggelig. Jeg er ikke politisk aktiv og skal derfor unngå å rote meg inn i valgkampen som pågår for tiden i vårt langstrakte land. Men er det mulig da? Å unngå det fullstendig? Jepp, for jeg er en mester i digresjoner og i å snakke om svært urelevante ting. Jeg vet ikke hvem jeg skal stemme på, så vi lar det bli med det, OK?

Vel, dagens blogginnlegg skal dreie seg om et requiem og Athenry . Så la oss begynne.

Requiem

Koret mitt, Bergen Filharmoniske Kor har nådd den anselige alder på 90 år, og må derfor feire seg selv ved å oppføre Cherubinis Requiem 14. november... vent.. det er jo rett etter innleveringen av den helsikes BA-oppgaven.. dette kan aldri gå bra. Vel, uansett er det et veldig vakkert requiem, uten solister og kun med et orgel i tillegg til koret. Håper at folk vil komme å høre på :)

Athenry

Grunnen til dette er en sang som ble foreslått til min bestefars begravelse. Jeg hadde blitt spurt om å spille noe irsk på fiolinen min. Det var da lettere sagt enn gjort, og jeg spurte "The Dublin Correspondent" om hjelp. Han satte meg på sporet av en svært vakker sang som heter "Fields of Athenry" som handler om hungersnøden i Irland på 1840-tallet etter at potethøsten hadde slått feil. Selv om sangen ikke ble den jeg valgte, ble den hengende fast i underbevisstheten min.

By a lonely prison wall
I heard a young girl calling
Micheal they are taking you away
For you stole Trevelyn's corn
So the young might see the morn.
Now a prison ship lies waiting in the bay.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

By a lonely prison wall
I heard a young man calling
Nothing matter Mary when your free,
Against the Famine and the Crown
I rebelled they ran me down
Now you must raise our child with dignity.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

By a lonely harbor wall
She watched the last star falling
As that prison ship sailed out against the sky
Sure she'll wait and hope and pray
For her love in Botany Bay
It's so lonely 'round the Fields of Athenry.

Low lie the Fields of Athenry
Where once we watched the small free birds fly.
Our love was on the wing we had dreams and songs to sing
It's so lonely 'round the Fields of Athenry

Satire og andre ting i høstmørket

Vi har nå rykket inn i hva som kan kalles den første ordentlige høstmåneden; september, og med det følger både det ene og det andre. I mitt tilfelle blir det sannsynligvis kun et høyere stressnivå, men hva kan man egentlig forvente når de få ballene man allerede har i luften plutselig finner det for godt å fordoble seg? Ikke vet jeg, men noe jeg vet er at midt oppi alle de akademiske og musikalske prøvelsene skal man og ha tid til å leve. Dermed kan jeg meddele at jeg skal på teateret og se det aller beste Bergensstykket noensinne skrevet, nemlig "Jan Herwitz" av Wiers-Jensen. Dette er sjelden kost, så det sist for 10 år siden. Gleder meg som en liten unge, for sitater som "minne sukker, minne kaffi" og karakterene er som snytt ut av Bergens nese. Her er det satire på høyt nivå, og enhver med litt bergenser i blodet sitt bør se dette...

Her står det mer om forestillingen på DNS sin nettside

Ellers innbyder høstmørket til litt av hvert, og fantasien settes fort i sving hvis man setter seg ned, ved peisen, under et teppe med en av True Blood bøkene. Charlaine Harris er en mye bedre forfatter enn Stephanie Meyer (forfatteren av Twilight), men bokseriene er og vesensforskjellige. Det eneste fellestrekket er vampyrer, og hvis jeg kunne velge ville jeg nok gått for Bill Compton og co enn Edward Cullen og alle hans særegenheter. Den eneste som kunne vært interessant i det universet ville vel være James...
Uansett, må snart få hodet mitt ut av vampyrenes verden og inn på den akademiske arenaen igjen..selv om det er skitvanskelig.

Så på tampen bør det kanskje nevnes at jeg har funnet min egen lille vampyr, så ting kan kanskje utvikle seg i takt med høstmørket...

Nytt innfall

Noen har kjøpt seg et nytt korsett....
Noen som vil snøre meg?