Høsten

Der kom høsten til Bergen i all sin grusomme skjønnhet. Ikke det at vi verken har manglet regn eller vind med storm i kastene. Det er bare at nå som studiestart er overstått og alt er tilbake i gammel stil, er jeg mentalt klar for høsten. Hva er vel bedre enn å sitte med en kopp varm kakao, en god bok under et teppe og titte ut på uværet som raser?
Dog, kanskje den gode boken bør legges til side for en stund, til fordel for et livsviktig pensum om romernes imperietanker. Livsviktig av den så enkle årsak at dette MÅ jeg kunne på rams når den 2. uken i desember kommer. Lenge til kan noen si, men ikke for et rotehode som meg. Her må det brukes harde metoder for å få meg inn på den smale sti av akademisk oppholdenhet.
Dog kan bli vanskelig med en urolig sjel, voksende blodtørst og et hjerte som nesten sprenger av kjærlighet. Prøv å ha tankene på pensum da...

Midt oppi alt er musikken et viktig pusterom for meg, hvor jeg får muligheten for å uttrykke det som ligger gjemt i dypet av min sjel.
Hva passer seg egentlig bedre enn litt Evanescence i nattemørket, mens man uler mot månen som såvidt kjærtegner åskammen? Eller litt irsk galskap, gjennom en god dose felespill iblandet noen whiskeydråper for gledens skyld.
For selv i høstmørket kan lykken skinne, gjennom den man elsker. Et ord, en berøring og man vet at man ikke er alene, at man er elsket :)