Blodfattig

Ja, jeg har blitt bitt i det siste. Det kan nok høres mer dramatisk enn det nødvendigvis er. Som noen tidligere blogginnlegg indikerer har vampyren våknet igjen, sterkt behjulpet av et stort inntak av vampyrrelaterte serier, som Moonlight og True Blood, nattlige samtaler med enkelte andre vampomane venner og litt for mange bøker som ikke passer seg for små barn, for å si det slik....
Disse mørke interessene har alltid vært en del av meg, men det er først den siste tiden at jeg har våget å vise dem til andre. Kanskje jeg har latt meg inspirere av Sookie Stackhouse, hovedpersonen i True Blood som har den "gave" at hun kan lese andre menneskers tanker. Takk og pris at jeg ikke kan DET, men jeg kjenner meg igjen i henne. Den som alltid er annerledes, den som skiller seg ut og som slites mellom sine egne tanker og hva som ønskes av henne.
Uansett; har ikke fått min egen kiste og ikke drikker eg blod. Med en interesse for mørket, rålekre korsetter, blod i all alminnelighet, begjær og hoggtenner kan vi vel kunne trekke en konklusjon: her mangler det bare en vampyr som ikke har fått mat på en stund.... ;)