Høsten

Der kom høsten til Bergen i all sin grusomme skjønnhet. Ikke det at vi verken har manglet regn eller vind med storm i kastene. Det er bare at nå som studiestart er overstått og alt er tilbake i gammel stil, er jeg mentalt klar for høsten. Hva er vel bedre enn å sitte med en kopp varm kakao, en god bok under et teppe og titte ut på uværet som raser?
Dog, kanskje den gode boken bør legges til side for en stund, til fordel for et livsviktig pensum om romernes imperietanker. Livsviktig av den så enkle årsak at dette MÅ jeg kunne på rams når den 2. uken i desember kommer. Lenge til kan noen si, men ikke for et rotehode som meg. Her må det brukes harde metoder for å få meg inn på den smale sti av akademisk oppholdenhet.
Dog kan bli vanskelig med en urolig sjel, voksende blodtørst og et hjerte som nesten sprenger av kjærlighet. Prøv å ha tankene på pensum da...

Midt oppi alt er musikken et viktig pusterom for meg, hvor jeg får muligheten for å uttrykke det som ligger gjemt i dypet av min sjel.
Hva passer seg egentlig bedre enn litt Evanescence i nattemørket, mens man uler mot månen som såvidt kjærtegner åskammen? Eller litt irsk galskap, gjennom en god dose felespill iblandet noen whiskeydråper for gledens skyld.
For selv i høstmørket kan lykken skinne, gjennom den man elsker. Et ord, en berøring og man vet at man ikke er alene, at man er elsket :)

Blodfattig

Ja, jeg har blitt bitt i det siste. Det kan nok høres mer dramatisk enn det nødvendigvis er. Som noen tidligere blogginnlegg indikerer har vampyren våknet igjen, sterkt behjulpet av et stort inntak av vampyrrelaterte serier, som Moonlight og True Blood, nattlige samtaler med enkelte andre vampomane venner og litt for mange bøker som ikke passer seg for små barn, for å si det slik....
Disse mørke interessene har alltid vært en del av meg, men det er først den siste tiden at jeg har våget å vise dem til andre. Kanskje jeg har latt meg inspirere av Sookie Stackhouse, hovedpersonen i True Blood som har den "gave" at hun kan lese andre menneskers tanker. Takk og pris at jeg ikke kan DET, men jeg kjenner meg igjen i henne. Den som alltid er annerledes, den som skiller seg ut og som slites mellom sine egne tanker og hva som ønskes av henne.
Uansett; har ikke fått min egen kiste og ikke drikker eg blod. Med en interesse for mørket, rålekre korsetter, blod i all alminnelighet, begjær og hoggtenner kan vi vel kunne trekke en konklusjon: her mangler det bare en vampyr som ikke har fått mat på en stund.... ;)

Heks....eller vampyr?

Dette semesteret står i det overnaturliges tegn på flere områder. Først og fremst er det en nyvunnen interesse for de levende døde, eller vampyrer som de også kalles (har ikke så mye til overs for zombier...). Disse nesten magiske, uvirkelige skapningene, med en tiltrekningskraft på linje med den sterkest magnet, har atter en gang fanget min interesse. Ja, man kan faktisk si at jeg har blitt bitt.... ^^
Bøkene bak True Blood har satt fantasien i sving, og får simpelten ikke nok.

På den andre siden er det heksene som har våknet til live igjen. Jeg har hatt en sterk interesse for deres skjebne siden skoledagene, og ble som sagt overlykkelig da jeg fant ut at UiB hadde et eget emne om det. Dagens forelesning om demonologi fikk meg til å ta strake veien mot biblioteket. Det er dessverre litt begrenset materiale tilgjengelig, men skal ikke klage. For min bror har vært så elskverdig at han har lånt meg sitt eksemplar av "Malleus Maleficarum", eller "Heksehammeren" på godt norsk.

Så gjenstår det å se hva som ligger mitt hjerte nærmest. ^^

The good men of 1916

During history, people come and go. Some of them are worth remembering; either because their thoughts were revolutionary and new or because they were good people, who believed in the goodness of people, and faught injustice with all the means they had. Some people just knew the right way, wouldn't sit still and watch friends, family or just fellow countryman die by the hand of men that used force to suppress the dream of freedom. These men you can find all over the world, the suppresser and the fridomfighter.

These men, that gave their life for their homeland, will always be remembered through tales and songs. Today, let's remember those who died during the Easter rising, 1916. You may say that we should remember them only on the actual day, but I say: Let us see the history everyday, because we are a part of it. History isn't just yesterday, but also today and tomorrow. History knows no boundaries, and cannot be put into a box, hidden from the sunlight.

Foggy Dew

As down the glen one Easter morn to a city fair rode I
There Armed lines of marching men in squadrons passed me by
No fife did hum nor battle drum did sound it's dread tatoo
But the Angelus bell o'er the Liffey swell rang out through the foggy dew

Right proudly high over Dublin Town they hung out the flag of war
'Twas better to die 'neath an Irish sky than at Sulva or Sud El Bar
And from the plains of Royal Meath strong men came hurrying through
While Britannia's Huns, with their long range guns sailed in through the foggy dew

'Twas Britannia bade our Wild Geese go that small nations might be free
But their lonely graves are by Sulva's waves or the shore of the Great North Sea
Oh, had they died by Pearse's side or fought with Cathal Brugha
Their names we will keep where the fenians sleep 'neath the shroud of the foggy dew

But the bravest fell, and the requiem bell rang mournfully and clear
For those who died that Eastertide in the springing of the year
And the world did gaze, in deep amaze, at those fearless men, but few
Who bore the fight that freedom's light might shine through the foggy dew

Ah, back through the glen I rode again and my heart with grief was sore
For I parted then with valiant men whom I never shall see more
But to and fro in my dreams I go and I'd kneel and pray for you,
For slavery fled, O glorious dead, When you fell in the foggy dew.

So let us remember them as long as we live. They woke the dream again for the Irish, a dream that still lives and flourish.
1 minute of silence for:

James Connolly
Patrick Pearse
Thomas Clarke
Thomas MacDonagh
Sean MacDermott
Joseph Plunkett
Eamonn Ceannt

Erin go Bragh!

Studiestart og total forvirring

Nå er undertegnede i gang for alvor, med kulturvitenskap og bacheloroppgave i historie. Vel, det siste har kun streifet min smålig forvirrede tankegang, men med god oppfølging og aldri så lite press skal nok dette kunne ros i land. Tematikken for oppgaven er fremdeles temmelig uklar, men den vil falle innenfor det romerske imperium.
Ellers er det i all hovedsak heksenes semester, for KUVI107 tar for første gang opp hekseprosessene som eget emne. Og jeg kunne ikke holde meg unna, det gjorde jeg rett i. Emnet har noen av universitets mest interessante forelesere, dog kanskje de trenger kart og kompass, for på første forelesningen dukket de opp 15 min forsent fordi de hadde forvekslet aud K med aud Q. Uansett fikk vi tilslutt et fyrverkeri av en forelesning. Ørene var på stilk hele tiden, og jeg prøvde å suge til meg hvert eneste ord som ble ytret, som om de hadde en spesiell betydning hver eneste av dem.

Men semesteret er ikke bare hekser og deres skjebner. Nei, det er den store stygge BACHELOROPPGAVEN. Men hva slags tema kunne vel jeg skrive om. Etter mye ettertanke falt valget på noe innenfor emnet Antikke Imperier. Veilederen virker som en oppegående mann, så tror at dette kan gå bra, såfremt jeg ikke blir distrahert av en og annen vampyr på veien....

Unhealthy interest

Some times people have interests that maybe not so healthy for them, but we have free will, don't we? I'm not very different from any other on this point with my soft spot for vampires, whisky, Ireland and some rather dodgy interests that is not so good on print...
Anyway, last night I used on the dark side, with "Moonlight" (one of my favourite vampire-series), "Bram Stokers Dracula" by Francis Ford Coppola, and ended the bloodsucking night with "Van Helsing" and a good laugh ^^ I love the night, but I don't drink blood (yet)

The night gives me reason to live, I can think my own thoughts without being judged by the whole society. I can be myself, in the silence.

The sun is up, so I retreat back to my coffin
Good night

Star of the county Down

Denne sangen presterte i løpet av en knapp uke å spikre seg fast i min sårbare hukommelse, så nå får jeg bare ta til vettet og dele teksten med flere:

In Banbridge Town in the County Down
One morning last July,
From a boreen green came a sweet colleen
And she smiled as she passed me by.
She looked so sweet fronn her two bare feet
To the sheen of her nut brown hair.
Such a coaxing elf, sure I shook myself
For to see I was really there.

Chorus:
From Bantry Bay up to Derry Quay and
From Galway to Dublin Town,
No maid I've seen like the brown colleen
That I met in the County Down.

As she onward sped, sure I scratched my head,
And I looked with a feelin' rare,
And I say's, say's I, to a passer-by,
"Whose the maid with the nut brown hair"?
He smiled at me and he says's, say's he,
"That's the gem of Ireland's crown.
Young Rosie McCann from the banks of the Bann,
She's the star of the County Down".

Chorus:
From Bantry Bay up to Derry Ouay and
From Galway to Dublin Town,
No maid I've seen like the fair colleen
That I met in the County Down.

At the Harvest Fair she'll be surely there
And I'll dress in my Sunday clothes,
With my shoes shone bright and my hat cocked
Right for a smile from my nut brown rose.
No pipe I'll smoke, no horse I'll yoke
Till my plough turns rust coloured brown.
Till a smiling bride, by my own fireside
Sits the star of the County Down.

En overraskende god versjon fra Orthodox Celts (de er fra Beograd ^^)

Orden i kaoset

Studiestart nærmer seg med stormskritt, og med det kommer en hel del ting som få fikses. Blant disse er noe så banalt som å få orden i DVD-kaoset mitt. Til forskjell fra *The Dublin Correspondent* har jeg stormangel på steder å putte samlingen. Jeg er med andre ord et skikkelig rotehue :p
En gang i tiden var samlingen liten og oversiktelig, og tilogmed satt alfabetisk. Kaoset kompletterte seg selv ved at undertegnede flyttet hjem til pikerommet, som var like stort som hybelen, men likevel var det umulig å få alt inn. Så bokhyllen, som egentlig er for BØKER, er nå fylt til randen med DVDer i ymse kategorier. For i denne samlingen finner du alt fra vampyrer, til stumfilmer og elendige komedier. For selv om favorittene ligger under det okkulte, fantasy og drama, er jeg veldig åpen for nye opplevelser. Det må taes med i regnskapet at jeg har fått sett en del merkelige filmer på denne måten...
Uansett vokste samlingen litt mer idag, med "Hunger", "The wind that shakes the barley" og "La den rette komme inn". De to siste kjenner jeg fra før, men har hørt mye bra om "Hunger", som dreier seg om de sultestreikende fangene ved Maze-fengselet i Nord-Irland på 80-tallet.
Les mer her

Tilbake til min uregjerlige filmsamling: Den strekker seg over et utall emner og tidsepoker. Eneste felles multiplum tror jeg ikke eksisterer...
Men gøy er det ;)

Sommerlig fremgang

Det har vært en særs iunteressant sommerferie for undertegnedes del, men først skal noe ut. Igår var jeg vitne til en særs lumpen hendelse, nemlig Peter Kovac's scoring mot Brann. Odd hadde vunnet uansett, for Brann spilte alt annet enn god fotball. Så hvorfor inn i helvete gjør Kovac's det da?! Han ser hva som skjer, nemlig at Håkon Opdal kollapser foran ham i smerter, og på tross av situasjonen setter han ballen i mål. Jeg har erkjent at Brann ville røket ut uansett, men den scoringen hadde en bitter smak ved seg.
Uansett, gjort er gjort, og jeg vender herved tilbake til hva jeg skulle redegjøre for, sommerferien. Det er har vært en sommerferie med både opp og ned-turer. I første gang var oppturene av det musikalske og geografiske slaget. Spillegleden har for alvor festet seg, og jeg hadde min første spilletime på evigheter. Og det var det aller gøyeste jeg har gjort i sommer, for jeg var sulteforet på musikalsk galskap. I all hovedsak går det i irske og keltiske melodier og da aller helst i svært høyt tempo. Dette har smittet over på sang-interessen og operaplanene for kommende semester er for alvor lagt på hyllen, til fordel for irske drikkeviser og engelske nasjonalistiske viser, alt sammen upassende for små barn ;)


Denne kom jeg over ved en tilfeldighet, og dermed var jeg virkelig bitt av basillen; jeg kan simpelten ikke få nok...





Lurer på om jeg er en skikkelig skapire? Isåfall må den ut så snart som mulig :p