Tilbakevendende galskap

Yess! Spillegleden er tilbake, og jeg snakker ikke om sang, men den altfor lenge forsømte fiolinen min. Jeg vet, det finnes ingen god unnskyldning for denne forglemmelsen *stiller meg i skammekroken*
Ihvertfall er saken at jeg har funnet noen gamle favorittnoter som jeg spilte for mange herrens år siden i FUS (Fana Unge Strykere). Der lå de, svart på hvitt, og ventet på å bli spilt. Det aller meste var reels og jigs, men innemellom Drowsy Maggie og Lord Macdonalds reel, fant jeg utrolig nok en note jeg ikke har spilt på vel 7 år; Cripple Creek. Men med en gang jeg satte igang, merket jeg at tonene satt i fingrene, det eneste jeg måtte gjøre var å slippe dem løs.
Og dermed var det gjort, jeg var atter en gang hekta på mitt bi-instrument. Så denne sommeren skal jeg spille til jeg blir blå i trynet og fingrene blør, for dette var rågøy. Trodde ikke pugging skulle være så gøy...