Jeg ble kjent med Janemil Kolstø mens jeg gikk på mitt 3. semester på Universitetet i Bergen. Jeg hadde beveget meg ut på ukjente veier da jeg valgte religionsvitenskap, men semesteret ble fantastisk. Hvordan var det mulig? Jo, gjennom Janemils stødige styring av en ellers vilter seminargruppe. Med påtatt streng mine geleidet han oss gjennom de mørke krikene og krokene i religionsvitenskapen, men smilet var aldri langt unna. Han var et oppkomme av kunnskap, og fikk interessen vår for faget til å blomstre.
Alle skulle gjennom den obligatoriske emnepresentasjonen, og undertegnede var blant de siste som skulle i ilden, med sitt tema "Religion og populærkultur". Da det var overstått kom Janemil med forslaget om at jeg kunne omskrive presentasjonen til en artikkelen og få den publisert. Som sagt som gjort, men all ære til Janemil som "dyttet" meg over kanten, inn det ukjente territoriet av religionsvitenskap.
Nå er du borte, men minnet om deg vil leve videre.
Du vil bli dypt savnet
Posts
No comments:
Post a Comment