Nå er jeg her igjen, denne gangen for å prøve å skrive en objektiv anmeldelse av publikumsuksessen "Twilight", som er basert på lesersuksessen til Stephanie Meyer.
Gikk til arbeidet med intet mer enn et svakt minne om den gangen jeg leste boken for godt over 3 år siden. Og jammen var det svakt, for jammen skal du lete etter noe mer klisjefylt enn dette makkverket av en film. Vel, noen høydepunkter kan man vel trekke frem fra søppelhaugen, som scenen på kjøkkenet hos familien Cullen, hvor den bekjente pinlige tausheten kommer til uttrykk.
Men tilbake til min lille hudfletting, for det er sjelden man ser en film så fullstappet med elendig faenskap. Begge hovedrolleinnhaverne var umulig å tro på, der hun så ut som om hun hadde en jævlig dag gjennom hele filmen, og han så selvmedlidende ut HELE tiden. Rett og slett kvalmt å se på.
De eneste lyspunktene kunne man delvis finne i den ene "onde"; James. Men det hjelper ikke filmen fra å være et ynkelig, patetisk forsøk på en vampyrfilm.
Kjærlighetshistorien som visstnok skal bære filmen, blir altfor fort klissete, det virker som skuespillerne ikke liker hverandre og det lyser ut av måten karakterene fremstår, som famlende og hjelpeløse. Kanskje bortsett fra James, gjør Dr Carlisle og Isabellas far brukbare figurer i et dukketeater for fjortiser.
Terningkast 2
Posts
No comments:
Post a Comment