Life and death, side by side
Nå er det maskeradetid igjen. I den store gryten blandes løgn og sannhet i riktige mengder for å tilfredstille DEM. De på innsiden, de som dømmer og sårer uten at sporene synes.
Og jeg vet hvilken rolle jeg må ta på meg. Tåren som ligger i øyekroken tørker jeg hurtig vekk, de må aldri få vite, noensinne.
Men tårene av blod i mitt indre lar seg aldri tørke bort. De tærer på sjelen til denne går i oppløsning.
Og da er jeg bortenfor all redning.
I have but one
request to ask
at my departure
from this world
– it is the
charity of its
silence.
Let no man write
my epitaph.
No man can write
my epitaph,
for as no man who
knows my motives
and character
dares now to
vindicate them,
let not prejudice
or ignorance
asperse them.
Let them rest in
obscurity and
peace until other
times and other
men can do justice
to them. When my
country takes her
place among the
nations of the
earth, then shall
my character be
vindicated, then
may my epitaph be
written.
Posts
No comments:
Post a Comment