Her, blant greiner av grått sitter jeg.
Tunge regndråper faller, blander seg med tårene.
Gjenkjennelsen er total, to av ett.
Stillheten råder, bare de døde vet fortid og nåtid.
Men det er bare jeg som kan velge fremtid.
Tomheten presser seg frem overalt, til og med i hjertet,
som tidligere var lystig og lett.
Valget mellom evige skygger eller "tabula rasa".
Er det et valg for de døde?
Her i stillhetens bakgård?
Posts
No comments:
Post a Comment