Skogsbilder

Var ute i skogen og fant noen fine motiver:-)

Fallende diamanter

Strålende diamanter faller fra tårevåte øyne.
Et lite sekund blir de liggende og blinker i øyekroken,
før de må følge tyngdekraftens påbud.
Fall!

Ustoppelig, må tømmes før den indre klarhet trer frem
i all sin ynde.
Glitrende i det fløyelsmyke mørket.
Fall!

Stillhetens bakgård

Her, blant greiner av grått sitter jeg.
Tunge regndråper faller, blander seg med tårene.
Gjenkjennelsen er total, to av ett.

Stillheten råder, bare de døde vet fortid og nåtid.
Men det er bare jeg som kan velge fremtid.
Tomheten presser seg frem overalt, til og med i hjertet,
som tidligere var lystig og lett.

Valget mellom evige skygger eller "tabula rasa".
Er det et valg for de døde?
Her i stillhetens bakgård?

Døden

Do you fear death?
The coldness that in the end will possess you, between black roses and white lillies.

You lie there, senseless.
You've turned into a masterpiece, everybodys attention.
False tears is falling, the vultures waiting behind perfect masks.

From earth to human and back again.
That is your voyage, just hoping that you someday will be able to jump of...

Ensomhet i ett sekund

Survival of the fittest?

"Survival of the fittest, is that the answer?
Every man for himself,
and a devestating cold will take the heart of mankind.
Sitting alone, just sometimes dare to look at the others.
Parallell lines, never crossing the lives of others.
Then die and be forgotten, no one to cry by the coffin.
Buried deep, darkness comes.

Was it worth it? "

Edelstenen

"Der glapp den mellom fingrene mine,
den strålende edelsten.
Som selv på avstand lyste opp mitt liv
og styrte meg på riktig vei.

Men steinen har fått et hjem, ikke mitt.
Jeg må ut på vandring igjen, på ukjent hav.

Kanskje jeg finner en som stråler enda mer
og minnet om den første vil blekne med tidens hjelp"

Kjærlighetssorg

Jeg har fått litt skrivedilla når det gjelder dikt, og dette kom til når eg hadde det som verst:


"Do you hear that sound?
Like glass crashing into eachother.
That is my heart, breaking into thousands of pieces.
Forever scattered, north, south.

Lie awake, just waiting for something that never will come.
Wake me up from this living nightmare,
tell me that the tears and pain was just a distant dream.

But it was not a dream.
It was pure reality, needles in my brain.

Take away the pain that lives inside me
or else:
Maybe forever lost among the forgotten shadows."

Liker dette veldig godt. tror det har noe med tanken om den ene, drømmerprinsen/prinsessen


Vann er veldig interessant fotoemne, kan hende eg vil filosofer litt over det


Disse var fra Hovedbiblioteket i Bergen, hadde ikke lagt merke til de før, så ble gledelig overrasket



Er ikke dette bare kjempeskjønt?

Kanskje lykken smiler...

Hei igjen. Har kommet over det verste nå, og har fått meg kamera, speilrefleks:-) Kjempespennende... Håper det kommer tåke snart, det hadde vært kult. Foreløpig tar eg bilder av ting i nærheten.

Hilsen den nye fotografen

Ulykkelig

Livet er forferdelig. vet ikke hvordan eg skal takle den siste oppståtte situasjonen. Å dras mellom gode venner og den store kjærligheten er grusomt. det er så smertefullt. mister all vilje til noe som helst, til å med å gleden ved livet ebber ut.

"Maskens makt"

Hvem er vi egentlig? For viser vi noensinne den virkelige siden av våre liv og våre tanker?Eller er alt masker for å opprettholde en eneste lang livsløgn?For jeg'et vil nok alltid gripe etter det beste, selv om det ikke er sant.
Vi ønsker tilfredsstillelse fremfor sannheten som ofte har et touch av smerte og mørke.Så kanskje vi trenger løger for å kunne overleve oss selv....


Vaer veldig provosert over samfunnets krav om at alt vi skulle legge inn i det offentlige rom skulle være så personlig. dette medfører til at den private sfæren blir mer og mer offentlig og vil nok forsvinne helt hvis vi ikke passer på

tror eg holder på å bli gal!

hjelpe og trøste, Livets opp og nedturer har aldri vært så forskjellige som akkurat de siste ukene. Føler meg innestengt og greier ikke å gjøre noe. verken det å lese pensum eller spille fiolin gir noen som helst mening lenger. mine foreldre nekter meg å flytte ut, og eg får aldri fred fra min lillesøsters konspirasjonsteorier om alle mine gode venner.
Nå må jeg bare passe på at ting ikke tipper over, for tapetkniven begynner å virke veldig tiltrekkende...
gi meg litt luft under vingene, Please?!